Weekly 48/2023

EU-domstolen har i en veiledende avgjørelse uttalt seg om hvorvidt uforholdsmessige høye kredittkostnader som ikke er renter, kan utgjør urimelige vilkår. Saken hadde bakgrunn fra Polen, hvor tre borgere hadde inngått avtaler om forbrukskreditt. I tillegg til renter, måtte de betale ekstra kostnader og provisjonsgebyrer. Disse ikke-rentebaserte kredittkostnadene var svært høye og utgjorde flere titalls prosent av lånebeløpene. Forbrukerne hadde anført for polsk rett at kostnadene var urimelig høye. Den polske domstolen ønsket å vite om vilkår relatert til ikke-rentebaserte kredittkostnader kunne anses urimelige bare fordi kostnadene var klart overdrevne i forhold til tjenesten som tilbys.

EU-domstolen påpekte at et kontraktsvilkår anses som urimelig hvis det forårsaker en betydelig ubalanse i partenes rettigheter og forpliktelser til skade for forbrukeren. En slik ubalanse kan oppstå fra det faktum at de ikke-rentebaserte kostnadene som belastes forbrukeren, er klart uforholdsmessige i forhold til lånebeløpet og de tilhørende tjenestene. Slik vi leser avgjørelsen, er det en begrensning etter fellesskapsretten at urimeligheten av vilkår som en hovedregel bare fastslås hvis de ikke definerer kontraktens hovedinnhold eller forholdet mellom pris og ytelser.

Det var også noen for oss fremmede regler om tilbakebetaling i forbrukerens hjem i to av avtalene, uten at vi går nærmere inn på det her. Interessant er imidlertid at domstolen mente at hvis det urimelige elementet var separerbart fra resten, kan fjerning av det gjenopprette balansen i kontrakten.

De tre europeiske tilsynsmyndighetene (EBA, EIOPA og ESMA – ESA’ene) har utgitt et interaktivt faktaark om bærekraftig finans, som gir råd til forbrukere om finansielle produkter med bærekraftige egenskaper, som lån, investeringer, forsikringer og pensjoner. Faktaarket svarer på vanlige spørsmål og foreslår tiltak for å forstå hvordan finansielle valg bidrar til en bærekraftig fremtid og gir tips. Faktaarket er tilgjengelig på alle EU-språk og promoteres i hele EU, i tråd med tilsynsmyndighetenes mandat om å fremme transparens og rettferdighet i finansmarkedet.

Vi har tidligere i høst omtalt presiseringer fra Finanstilsynet i tilknytning til egnethetskravene for styre- og ledelsen i banker og forsikringsforetak, herunder meldeplikt til tilsynet i forbindelse med styre- og ledelsesendringer.

Denne uken har Finanstilsynet publisert et nytt rundskriv gjeldende vurdering av egnethetskrav for tilnærmet alle virksomheter underlagt tilsyn. Kjernen i egnethetskravene er at styremedlemmer (herunder varamedlemmer), daglig leder, faktiske ledere og enkelte andre (eksempelvis personer med nøkkelfunksjoner, filialledere og agenter) skal ha den nødvendige kompetansen til å utøve stillingen eller vervet. Rundskrivet presiserer blant annet krav til erfaring, faglig kvalifikasjoner og vandel, samt hvordan vurderingene skal meldes og håndteres overfor tilsynet – både ved konsesjonssøknad og senere endringer.

Vi bistår foretakene med egnethetsvurdering, herunder håndtering av meldeplikt overfor tilsynet. Om ditt foretak har spørsmål til utføringen av dette, er dere velkomne til å ta kontakt med oss.

Som en oppfølgning til at EBA i vår publiserte sitt høringsforslag, har EBA denne uken publisert en oppdatering av sine risikobaserte retningslinjer for anti-hvitvasking og terrorfinansiering for tilsynsmyndigheter, rettet mot tilsynsmyndigheter for kryptovalutatjenestetilbydere (CASPs). Endringene fastsetter klare forventninger til tiltak tilsynsmyndighetene bør gjennomføre for å identifisere og håndtere risiko knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering i denne sektoren. Endringene inneholder blant annet veiledning rettet mot tilsynsmyndighetenes kildebruk ved vurdering av risiko, og vektlegger betydningen av opplæring og teknisk kompetanse og ferdigheter. EBA uttaler også at det vil utstedes retningslinjer for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering for kryptovalutatjenestetilbydere gjennom kommende endringer i EBAs retningslinjer for risikofaktorer knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/2631 om grønne europeiske obligasjoner og valgfrie opplysninger for obligasjoner som blir markedsført som bærekraftige og som bærekraftsrelaterte obligasjoner, som vi har fulgt frem til vedtakelse, er nå publisert i EU-tidende. Her har Finanstilsynet fremmet et forslag til gjennomføring av forordningen i norsk rett, et forslag som er på høring til 10. januar 2024.

Endringen i fjernsalgsreglene for finansielle tjenester ved at fjernsalgsdirektivet oppheves, og at det i stedet innføres endrede regler i forbrukerrettsdirektivet er nå også publisert i EU-tidende. Nytt fellesregelverk tror vi vil foranledige endringer i finansavtaleloven og angrerettsloven, men foreløpig er vi ikke kjent med norsk lovinitiativ på området.