Weekly 50/2023

Finansdepartementet har denne uken lagt frem en pakke med varslede tiltak som skal bedre rammevilkårene for norske banker. Tiltakene antas å ha størst betydning for små og mellomstore banker.

1. Endringer i bankenes kapitalkrav (1. januar 2025/medio 2025)

Tiltakene, som blant annet omfatter en ny og mer risikofølsom standardmetode for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko for små og mellomstore banker, er et resultat av utviklingen i EU, hvor medlemsstatene har godkjent Rådet og Parlamentets enighet fra juni 2023 om gjennomføring av siste del av Basel III-anbefalingene i EU. Det er videre ventet at Parlamentet formelt vil godkjenne forslaget innen kort tid. Regelverksendringene består av CRR3-forordningen og CRD6-direktivet, hvilke er EØS-relevante hvorpå gjennomføring i norsk rett må utredes. Departementet har gitt Finanstilsynet i oppdrag å utarbeide et høringsnotat om den norske gjennomføringen, og herunder vurdere virkninger og hvordan nasjonale valg i regelverket ev. bør benyttes. Departementets målsetning er at EUs implementeringstempo skal følges (i utgangspunktet 1. januar 2025 for CRR3 og midten av 2025 for CRD6). Parallelt med Finanstilsynets utredning, arbeider departementet sammen med de andre EØS/EFTA-landene med å innta regelverket raskt i EØS-avtalen.

2.  Redusering av risikovektene for landbrukseiendomslån fra 100 til 50 prosent

Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet utarbeide det nødvendige tallgrunnlaget for at risikovektene for landbrukseiendomslån kan reduseres fra 100 til 50 prosent. Dersom det er grunnlag for det, slik foreløpige undersøkelser tilsier, vil en slik endring kunne gjennomføres raskt og gi lettelser hos flere banker.

3. Nye krav til kapitalsammensetning for pilar 2-krav (31 desember 2023)

Som resultat av høringsrunden gjeldende Finanstilsynets forslag om endringer i rammeverket for fastsettelse av pilar 2-krav og kapitalkravsmargin, vil Finansdepartementet fastsette en overgangsregel om at nye krav til kapitalsammensetning for pilar-2 krav senest skal gjelde fra 31. desember 2023. Det er antatt at standardmetodebankene i gjennomsnitt vil få redusert kravet til ren kjernekapital med omtrent 1 prosentpoeng som følge av endringen, som tilsvarer 2/3 av økningen i systemrisikobufferkravet fra kommende årsskifte. Reduksjonen i kravet til ren kjernekapital er gjennomgående høyere for de mindre bankene, men med betydelig variasjon.

Loven om register over reelle rettighetshavere med tilhørende forskrift trådte delvis i kraft 01.11.2021, hvorpå foretakene underlagt loven plikter å identifisere, innhente og oppbevare dokumentasjon om reelle rettighetshavere. Registreringsplikten – herunder implementeringen av et norsk register over reelle rettighetshavere - har imidlertid latt vente på seg blant annet grunnet EU-domstolens underkjennelse av tilgjengeliggjøring av slike opplysninger for allmennheten. Finansdepartementet har nå sendt på høring et forslag om endringer i loven, gjeldende nettopp tilgang til opplysninger i et slikt register. Iht. forslaget skal det gis innsyn for relevante myndigheter og enheter for finansiell etterretning, samt rapporteringspliktige under hvitvaskingsregelverket. I tillegg er det foreslått en forskriftshjemmel for eventuell senere presisering av regler om innsyn for andre. Høringsfristen er 19. januar 2024.

I mai 2018 utvidet EU i det femte hvitvaskingsdirektivet regelverket til å inkludere visse aktører i kunstbransjen. Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen i april 2020, og i et høringsnotat foreslås hvitvaskingsloven utvidet til å dekke tilsvarende enheter som handler med kunst og tilbyr oppbevaringstjenester for kunst.

Forbrukertilsynet har i fire tilsynssaker vurdert lovligheten av fakturagebyr i lys av finansavtaleloven § 2-4 og markedsføringsloven § 22. Finansavtaleloven § 2-4 krever at fakturagebyret ikke overstiger betalingsmottakerens «faktiske kostnader» ved bruk av et betalingsmiddel eller betalingsinstrument, eller ved utstedelse og sending av regning til forbrukeren. Forbrukertilsynet tolker loven slik at det bare er utgifter ved den enkelte forbrukers betaling som kan kreves kompensert gjennom et gebyr, ikke mer generelle kostnader som eksisterer uavhengig av om den ene forbrukeren benytter seg av løsningen eller ikke.

Tilsynets vurdering er at Convene AS, Telenor Norge AS og Telia Norge AS krever fakturagebyr i strid med lovens krav, og har varslet at de vil fatte forbudsvedtak med tvangsmulkt, jf. markedsføringsloven § 40 og 41. Disse har nå frist til 18. januar 2024 for å endre sin praksis. Ice Communication Norge AS har allerede tilpasset seg etter Forbrukertilsynets veiledning.

Forbrukertilsynet har varslet om kontroller i andre bransjer for å sikre etterlevelse av finansavtalelovens krav til fakturagebyrer.

Europaparlamentet og Europarådet varslet den 9. desember 2023 at de har oppnådd en politisk enighet om den nye AI-forordningen, som ble foreslått av Kommisjonen i april 2021. De nye reglene vil bli anvendt likt i alle medlemsstater, og er en nyvinning innen regulering av kunstig intelligens. Man forventer at regelverket vil være retningsgivende innen regulering av kunstig intelligens, slik som GDPR var det innenfor personvern. Forordningen er antatt å være EØS-relevant, men implementering i norsk rett er foreløpig uavklart.

Formålet med forordningen er å sikre AI-systemers sikkerhet samt at de respekterer grunnleggende rettigheter for mennesker og foretak, og det som omtales som europeiske verdier. Forordningen vil gjelde for både leverandører og brukere av systemer med kunstig intelligens, uavhengig av geografisk plassering, så lenge resultatet produsert av systemet er ment for bruk i EØS.

Forordningen er risikobasert og opererer med klassifisering som uakseptabel, høy eller lav risiko. Mengden regulering øker i takt med risikoen systemene utgjør. De fleste AI-systemer vil falle innunder lavrisiko-kategorien. Disse systemene vil omfattes av få eller ingen reguleringer, og det er antatt at for eksempel AI-baserte spam-filtere vil omfattes av kategorien. Systemer som omfattes av høyrisiko-kategorien vil omfattes av strenge reguleringer, som for eksempel krav om risikoreduserende systemer/tiltak og aktivitetslogging. Eksempler på systemer som vil omfattes av denne kategorien er kritisk infrastruktur i vann, gass og strøm-bransjen samt innenfor medisin. Systemer som omfattes av risikoklassen uakseptabel vurderes å utgjøre klare trusler mot grunnleggende rettigheter og forbys.

Regelverket vil få anvendelse også på aktørene i finansbransjen. Blant annet er det antatt at systemer for kredittscoring og kredittvurdering skal klassifiseres som høy risiko. AI-act må videre avstemmes mot annet regelverk på finansrettens område, slik som CRD og GDPR.

The corporate sustainability due diligence directive (CSDDD) har som mål og styrke ivaretakelsen av miljø og menneskerettigheter både innad i EU og globalt, og kan sees på som EUs mer vidtrekkende svar på den norske åpenhetsloven. Denne uken kom Rådet og Europaparlamentet til enighet om en provisorisk avtale som klargjør direktivets rekkevidde, ansvaret for selskaper som ikke overholder direktivbestemmelsene, definisjoner av forskjellige straffetiltak, samt rettigheter og forbud som selskaper bør respektere. Direktivet vil gjelde for foretak av en viss størrelse (nettoomsetning over 150MEUR og mer enn 500 ansatte), men også mindre foretak innen høyrisikosektorer omfattes (tekstilproduksjon, jordbruk, mineralressurser mv.). I likhet med åpenhetsloven vil disse foretakene måtte gjennomføre aktsomhetsvurderinger (due diligence) med fokus på virksomhetens påvirkning på menneskerettigheter - men etter CSDDD også på miljø. Gjennom disse vurderingene skal foretakene identifisere, vurdere, motvirke, redusere, og rette opp negativ påvirkning, så vel som fra egen virksomhet som fra tidligere- og etterfølgende ledd. Den provisoriske avtalen må i det videre godkjennes og formelt vedtas av begge institusjoner, og direktivet må formelt vedtas av Rådet, Europaparlamentet og EUs lovgivende organ før det kan tre i kraft. Regelverket er EØS-relevant, og vi forventer et forslag til implementering og avklaring av forholdet til den norske åpenhetsloven.

Rådet og Europaparlamentet har kommet til enighet om en provisorisk avtale gjeldende opprettelse av et nytt europeisk organ for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering (AMLA) – som utgjør et av hovedelementene i EUs regelverkspakke på hvitvaskings- og terrorfinansieringsområde. AMLA vil ha direkte og indirekte tilsynsmyndighet overfor utvalgte foretak tilknyttet høy risiko i den finansielle sektoren. Noe av tanken er at et felleseuropeisk organ skal øke effektiviteten av håndhevingen av regelverket, sett hen til den grensekryssende karakteren assosiert med økonomisk kriminalitet. AMLA vil også ha en støttende rolle med hensyn til ikke-finansielle sektorer og koordinere finansielle etterretningsenheter i medlemslandene. I tillegg til tilsynsbeføyelser for å sikre overholdelse av EUs hvitvaskingsregelverk, vil AMLA i tilfelle alvorlige, systematiske eller gjentatte brudd kunne ilegge overtredelsesbøter for de utvalgte foretakene underlagt tilsyn. Teksten i den provisoriske avtalen vil nå ferdigstilles og presenteres for medlemslandenes representanter i Rådet og Europaparlamentet for godkjennelse, før Rådet og Europaparlamentet formelt må vedta denne. På norsk hold har det vært en viss skepsis til blant annet AMLAs overnasjonale karakter, og det gjenstår å se hvordan det endelige regelverket blir på dette området i Norge.

Representanter fra det spanske formannskapet og Europaparlamentet har denne uken oppnådd politiske enighet om ny EU-regulering gjeldende inndragning og beslag av kriminelt utbytte. Det foreslåtte nye direktivet skal fastsette omfattende minimumsregler for sporing, identifikasjon, frysing, inndragning og forvaltning av slike aktiva. Formålet er å styrke medlemsstatenes evne til å bekjempe organisert kriminalitet. Den avtalen som man nå har kommet til enighet om, må godkjennes av medlemsstatenes representanter i Rådet, før den må gjennomgå den formelle vedtakelsesprosessen både i Rådet og Europaparlamentet. Regelverksinitiativet samsvarer med initiativ fra FATF tidligere i høst.

EBA har foreslått en frivillig EU-merkeordning for grønne lån og boliglån som et svar på Kommisjonen forespørsel om hvordan grønne lån kan reguleres. Forslaget inkluderer innføringen av en felles EU-definisjon for grønne lån basert på bruk av midlene og integreringen av konseptet grønt boliglån i boliglånsdirektivet. EBA fremhever behovet for fleksibilitet i EU-definisjonen og merkesystemet for grønne lån for å støtte markedsdeltakernes innsats mot miljømål. Forslaget tar også for seg nødvendigheten av å tilby gjennomsiktighet og informasjon til potensielle låntakere, inkludert fordelene med energieffektive løsninger, dokumentasjonskrav og tilgjengelige finansielle støtteordninger.