Weekly 33/2024

Verdipapirlovutvalget har iht. til sitt mandat avlagt sin utredning om vurdering av nødvendige endringer i verdipapirhandelloven, foranlediget av forventede EØS-regler som svarer til direktiv (EU) 2024/790 (endringsdirektiv til MiFID II) og forordning (EU) 2024/791 (endringsforordning til MiFIR) – omtalt som MiFID II/MiFIR-review.

Majoriteten av endringene foreligger i MiFIR, mens endringene i MiFID II i hovedsak kommer som følge av disse. Det skjer også en forflytning av enkelte regler fra MiFID II til MiFIR, med hensikt å eliminere risikoen for ulik gjennomføring og legge til rette for enhetlig praktisering av regelverket. Utredningen omhandler blant annet:

• Gjennomføring av regler om konsoliderte offentliggjøringssystemer - consolidated tape providers (CTP) - ved inkorporasjon gjennom verdipapirhandelloven § 8-1. Med CTP-er menes en sentral database som skal sørge for en omfattende oversikt over relevante markedsdata på tvers av handelsplasser, hvilket ventes å forbedre den generelle pristransparansen mellom handelsplasser, samt lette tilgangen til markedsdata for investorer. 
• Endringer i transparensregelverket. Herunder reglene om pre-trade transparens for aksjer, hvor det innføres et såkalt «single volume cap»  - ett tak for bruk av noen av unntakene fra plikten til å offentliggjøre ordreinformasjon (dark trading) for markedet som sådan - på syv prosent, beregnet ut fra den totale handelen i instrumentet på alle handelsplasser i EU. På nåværende tidspunkt skal tilsynsmyndigheten etter gjeldende regler suspendere slike unntak etter en «double volume cap», hvor begrensningen av anvendelsen av slike unntak beregnes som et tak på fire prosent av handelen i instrumentet per handelsplass eller åtte prosent av handelen i instrumentet på alle handelsplasser i EU. Detaljene i regelverket vil komme i nivå 2-regulering, og det fremholdes at det er ønskelig at endringene i Norge legges så nær opp til vedtakelsen av denne som mulig.
• Endringer i krav om tillatelse til å yte investeringstjenesten omsetning av finansielle instrumenter for egen regning og endringer i reglene for handelsplasser, multilaterale handelssystemer og systematiske internaliserere (SI), samt definisjonen av- og transparensregelverket for SI. Herunder nye reglene om utpekt publiseringsenhet – Designated Publishing Entity, som muliggjør at verdipapirforetak kan være ansvarlig for å gjøre en transaksjon offentlig gjennom Approved Publication Arrangements (APA-er), uten å måtte velge status som SI.

Lov om nøkkelinformasjon om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter (PRIIPS-loven) er i statsråd vedtatt i kraft fra 1. oktober 2024.

PRIIPS-loven gjennomfører PRIIPS-forordningen (EU-forordning nr. 1286/2014) i norsk lov. Regelverket innfører krav om nøkkelinformasjon, Key Information Document (KID), til ikke-profesjonelle investorer, før inngåelse av avtale om kjøp av sammensatte eller forsikringsbaserte investeringsprodukter (Packaged Retail and Insurance-based Investment Products). Dette omfatter blant annet verdipapirfond (UCITS, spesialfond som markedsføres til ikke-profesjonelle og andre nasjonale fond), alternative investeringsfond (AIF), strukturerte bankinnskudd, derivater og livsforsikringsavtaler med investeringsvalg for forsikringstaker.

Forbrukertilsynet mener Klarna Bank AB bryter den nye finansavtaleloven ved å tilby sin betalingsløsning «Kjøp nå, betal senere», og tilsynet har fattet vedtak som pålegger Klarna tvangsmulkt om de ikke endrer betalingsløsningen. Tilsynet begrunner vedtaket ved at betalingsløsningen etter deres oppfatning er en kredittavtale som omfattes av finansavtaleloven, og som følge av dette omfattes av de samme strenge lovkrav som andre kredittilbud. Klarna er gitt frist til 1. november 2024 for å legge om betalingsløsningen, og dersom den ikke legges om er tvangsmulktsummen satt til svimlende ni millioner kroner per uke lovbruddene pågår.

Denne problemstillingen er ikke ny for Klarna, og det har vært en omdiskutert problemstilling både under forberedelsen av ny finansavtalelov og i etterkant.

Forbrukertilsynet varsler i tillegg kontroller mot andre parter som tilbyr tilsvarende tjenester. Videre varsles det tiltak mot banker som tilbyr kredittkort med «dynamisk kredittgrense», da tilsynet mener dette er ulovlig.

Finanstilsynet har utgitt et rundskriv (2/2024) gjeldende presiseringer av krav knyttet til distribusjon av verdipapirfond. Rundskrivet gjelder for forvaltningsselskap for verdipapirfond, verdipapirforetak og tilknyttede agenter, banker, og forvaltere av verdipapirfondsandeler («nominees»). Rundskrivet er foranlediget av at tilsynet erfarer at det er behov for veiledning i tilknytning til regelverket på enkelte områder som relaterer seg til distribusjon av verdipapirfond. Dette omfatter blant annet:

• Likebehandling mellom andelseiere ved direktebetalinger av forvaltningsgodtgjørelse – transparens og interessekonflikter: Tilsynet mener at ordninger for direktebetalinger fra kunder (andelseiere), i lys av verdipapirhandellovens begrensede adgang til å motta returprovisjon, fremstår lite transparente fra kundens synspunkt og gjør det vanskelig å sammenligne prisene på verdipapirfond. I tillegg mener tilsynet at betalingene fra fondsdistributørens side medfører åpenbare interessekonflikter, og en særbehandling av enkelte andelseiere. Dette blir vurdert å være i strid med likebehandlingsplikten i verdipapirfondloven § 4-5, krav til god forretningsskikk jf. verdipapirfondloven § 2-15 og plikten til å ivareta andelseierfelleskapets interesser ved at verdipapirfondet ikke blir påført unødige kostnader jf. verdipapirfondforskriften § 2-25. Tilsynet viser også til ESMAs orientering om tilsynet med kostnader og gebyr av 4. juni 2020. Forvaltningsselskap som vil gi andelseiere ulike vilkår for forvaltningsgodtgjørelse i verdipapirfond, må gjære dette gjennom adgangen til å benytte andelsklasser jf. Finanstilsynet sine kommentarer i likelydende brev til forvaltningsselskapene av 21. juni 2022.
• Forvalterregistrering: Forbud mot å slå sammen tegningsbeløp
  Finanstilsynet har registrert en utvikling i retning av økt forvalterregistrering av verdipapirfondsandeler, der fondsdistributøren som forvaltningsselskapet inngår distribusjonsavtaler med, blir ført inn i andelseierregisteret i stedet for andelseieren. I den forbindelse minner tilsynet om kravet i verdipapirfondforskriften § 13-15 om at forvalteren (nominee) ikke skal regnes som en andelseier i relasjon til vilkårene for å tegne seg i et verdipapirfond med andelsklasser. Dette innebærer at forvalteren ikke kan slå sammen tegningsbeløp fra flere andelseiere for å tegne andeler i en andelsklasse med lavere forvaltningsgodtgjørelse enn det den enkeltes tegning har krav på etter vilkårene som gjelder for den respektive andelsklassen jf. forbudet mot ulovlig forskjellsbehandling i verdipapirfondloven § 4-5.

• Forvaltningsregistrering: Plikt til å informere andelseiere
  Iht. verdipapirfondloven med forskrifter, er forvaltningsselskapene pålagt informasjonsplikter overfor andelseierne. Herunder informasjon om andelseiermøte i forbindelse med vedtektsendringer og fusjon, og periodevis informasjon om den enkeltes respektive fondsbeholdning. Videre gjelder krav til nøkkelinformasjon som skal gis før tegning. Finanstilsynet understreker at det ikke er tilstrekkelig for å oppfylle informasjonspliktene at forvaltningsselskapet har gitt den lovpålagte informasjonen til distributøren, der denne også er forvalter (nominee) for andelseierne. I slike tilfeller vil forvaltningsselskapet ikke nødvendigvis kjenne identiteten til andelseierne. Forvaltningsselskapet må ifølge tilsynet avtaleregulere med distributøren hvordan denne skal bidra med å sende ut informasjonen, slik at andelseierne mottar den lovpålagte informasjonen. Videre må forvaltningsselskapet forsikre seg om at distributøren har gode rutiner for å informere andelseierne, også gjennom egne rutiner og kontroller.

Samfunnsøkonomisk Analyse har utredet omfanget av diskriminering i bankers utlånspraksis på bakgrunn av etnisitet. Rapporten omtaler blant annet følgende funn:

• Innvandrere betaler en høyere rente enn norske låntakere, også hensyntatt andre relevante forskjeller som vil inngå i en kredittrisikovurdering.
• Det er betydelige forskjeller lånebetingelser på tvers av ulike innvandrergrupper fra ulike regioner, hvor låntakere fra Asia kommer dårligst ut sammenlignet med kontrollgruppen.
• Selv om det også er forskjeller i lånebetingelser mellom norskfødte av innvandrerforeldre og norskfødte av norskfødte foreldre, er denne betydelig mindre. Norskfødte barn av innvandrere får altså bedre betingelser enn sine foreldre. 

Rapporten er tydelig på at forskjellene ikke er et utslag av bevisst diskriminering, men er forårsaket av forskjeller i bruk av digitale lånekanaler blant ulike låntakere, opplevd forhandlingsstyrke og høyere bruk av forbrukslån blant mannlige innvandrere. Det foreslås en rekke forbedringstiltak, herunder å forbedre kunnskapsgrunnlaget til låntakere, endringer i utlånsforskriften og en ny låneordning via Husbanken.

Det er besluttet at resterende deler (del II og del III) av lov 22. juni 2022 nr. 79 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (samleproposisjon) skal tre i kraft fra 1. oktober 2024. Endringene i verdipapirfondloven og AIF-loven som med dette settes i kraft, gjennomfører blant annet direktiv (EU) 2019/1160 og forordning (EU) 2019/1156 om grensekryssende distribusjon av kollektive investeringsfond, som endrer UCITS-direktivet (direktiv 2009/65/EF) og AIFMD (direktiv 2011/61/EU). Det er ventet EØS-komitébeslutning om innlemmelse av de nye fellesskapsreglene under EØS-avtalen med ikrafttredelse samme dato som del II og III i loven. Reglene tar kort fortalt sikte på å redusere kostnadene for forvaltere som velger å drive grensekryssende virksomhet, og støtte grensekryssende markedsføring av fond. Det er et siktemål å sørge for en mer helhetlig praktisering av det passport-systemet og notifiseringsprosedyrer mellom nasjonale kompetente myndigheter. Det kommer også nye regler og plikter for tilsynsorganet ESMA.  

Med ikrafttredelsen av endringene i del II (verdipapirfondloven) og III (AIF-loven), vil ikrafttredelsen av endringsloven i sin helhet være gjennomført.

Rett før sommeren ble det vedtatt endringer i norsk finansmarkedslovgivning som blant annet gjennomfører EMIR Refit og SFTR. EMIR Refit er en endringsforordning til det opprinnelige EMIR-regelverket, utformet for å øke stabiliteten i europeiske derivatmarkeder. Den innfører nye krav til transaksjonsrapportering, sentrale motparter (CCP-er) og transaksjonsregistre, samtidig som den reduserer byrdene for små aktører.

SFTR (Securities Financing Transactions Regulation) regulerer verdipapirfinansieringstransaksjoner (SFT-er) som repotransaksjoner og verdipapirlån, med krav om rapportering for økt transparens. Den ligner på EMIR, men mens EMIR dekker derivater, er SFTR fokusert på verdipapirfinansiering, begge med mål om å fremme markedsstabilitet.

I forbindelse med at endringene trådte i kraft 1. august 2024 (med viktige unntak), har Finanstilsynet fastsatt forskrift om endring i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften), med ikrafttredelse 1. august 2024. Endringene gjennomfører kommisjonsforordninger til EMIR og SFTR inntatt under EØS-avtalen, i verdipapirforskriften kapittel 16 og et nytt kapittel 16A. Dette innebærer blant annet utfyllende regler om tekniske gjennomføringsstandarder og tekniske reguleringsstandarder ved transaksjonsrapportering, sentrale motparter, transaksjonsregistre, verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk av sikkerheter.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) og Den europeiske sentralbanken (ECB) har publisert en felles rapport om betalingssvindel. Rapporten anslår betalingssvindel til å utgjøre 4,3 milliarder euro i 2022 og 2,0 milliarder i første halvår 2023 basert på foretakenes svindelrapportering til tilsynsmyndigheter. Det spores en viss positiv nedgang i omfanget, og det antas at utviklingen av sterk kundeautentisering og reguleringen i PSD 2 har hatt en positiv effekt.

FATF har oppdatert sin gråliste over høyrisikoland i slutten av juni. I den forbindelse er Monaco og Venezuela lagt inn på listen, og Jamaica og Tyrkia er fjernet. Høyrisikoland skal blant annet iakttas etter hvitvaskingsloven § 4-9 (forsterkede kundetiltak ved høy risiko for hvitvasking og terrorfinansiering) og § 4-10 (særlige tiltak overfor høyrisikoland).

Justis- og beredskapsdepartementet har innledet en etterkontroll av personopplysningsloven som ble vedtatt i 2018. Kontrollen skal avdekke om loven har en hensiktsmessig utforming og fungerer tilfredsstillende, eller om det er behov for endringer eller nye regler. Det er rimeligvis de nasjonale reglene som man på norsk hold kan gjøre mest med, og etterkontrollen blir derfor begrenset. Det er satt frist for innspill til 1. november 2024.