Weekly 44/2024
Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen.
Fra og med 1. november 2024 trer endringer i åpenhetsloven i kraft, blant annet med en justering av definisjonen av "større virksomheter" i § 3. Endringene er en konsekvens av innføringen av bærekraftsrapportering (CSRD) i regnskapsloven og har betydning for åpenhetslovens virkeområde. Tersklene for å regnes som en "større virksomhet" etter åpenhetsloven er fortsatt uendret, men definisjonen er endret slik at "foretak av allmenn interesse" etter regnskapsloven § 1-6 automatisk omfattes, uavhengig av tersklene for omsetning, balansesum og antall ansatte. Som foretak av allmenn interesse regnes noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak. Reglene om forsinket overgang er også tatt inn direkte i definisjonene i loven.
Endringen innebærer også at virksomheters redegjørelse om aktsomhetsvurderinger nå kan inngå i årsberetningen, som er mer i tråd med regnskapslovens nye krav til bærekraftsrapportering.
En evaluering av åpenhetsloven er igangsatt av Barne- og familiedepartementet blant annet for å vurdere forholdet til de nye reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven. Vi forventer nok at forholdet til CSDDD (EUs Corporate Sustainability Due Diligence Directive) blir tatt opp i denne sammenheng.
Vi har tidligere omtalt ESMAs retningslinjer for bruk av ESG- eller bærekraftsrelaterte begreper i fondsnavn. Finanstilsynet har nå bekreftet at de vil legge disse retningslinjene til grunn i sin tilsynspraksis. Retningslinjene trer i kraft 21. november 2024 for nye fond, mens fond opprettet før denne datoen må følge dem fra 21. mai 2025. Retningslinjene gjelder både for forvaltningsselskaper for verdipapirfond, forvaltere av alternative investeringsfond og tilsynsmyndigheter.
Fra 2025 innføres en ny, forenklet finansieringsmodell for Finansklagenemnda, som dekker klager innen bank, forsikring og inkasso. Den nye modellen erstatter dagens separate løsninger med én samlet modell, der budsjett for hvert område (bank, inkasso, person, skade og eierskifte) baseres på ressursbruk og antall klager mottatt i det foregående året. Slik vi forstår det vil selskapenes bidrag bli en kombinasjon av en fast medlemsavgift på kr 15 000 og en andel basert på mottatte saker per område. Modellen skal sikre en mer nøyaktig kostnadsfordeling og forutsigbarhet, og skal fremme at prinsipielle saker fortsatt bringes inn til behandling.
ESMA (den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten), samt etater under EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken, har nylig gitt en felles uttalelse om overgangen til en kortere oppgjørssyklus for verdipapirer i EU, fra dagens standard på T+2 (to virkedager) til T+1 (én virkedag). Dette følger etter at flere markeder, inkludert USA og Canada, allerede har innført T+1, og at flere europeiske land vurderer samme endring.
ESMA har kartlagt potensielle fordeler og utfordringer ved en slik overgang, og foreløpige funn viser at T+1 kan bidra til risikoreduksjon, marginbesparelser og lavere kostnader. Samtidig vil overgangen kreve harmonisering, standardisering og tekniske oppdateringer i EU, noe som medfører nødvendige investeringer.
Beslutningen om å innføre T+1 krever videre behandling i EUs lovgivende organer, og det forventes at ESMA leverer sin endelige rapport til EU-parlamentet og Rådet i løpet av de kommende månedene. Finanstilsynet opplyser å være involvert i arbeidet fra norsk hold.
De europeiske tilsynsmyndighetene (EBA, EIOPA og ESMA) publiserte nylig sin endelige rapport om tekniske gjennomføringsstandarder (ITS) for European Single Access Point (ESAP), som skal gi enklere tilgang til finansiell og bærekraftsinformasjon. ESAP vil fungere som et to-nivå system der informasjon først leveres til «innsamlingsorganer» (offisielle kanaler, EU-organer, nasjonale myndigheter m.m.), før den gjøres tilgjengelig for ESAP. Standardene definerer kravene til innsamlingsorganer, inkludert validering, metadata og tilgjengelighetsformater, samt krav til ESAPs funksjonaliteter, inkludert bransjekategorisering, API-tilgang og datatilgang for brukere. ESAP forventes å starte innsamling i juli 2026, med publisering senest i juli 2027.
Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.
Lurer du på om vi kan hjelpe deg? Velkommen til en uforpliktende prat med en av våre advokater.
-
Harald Sætermo
Harald Sætermo er partner i Rime og hovedkontakt for aktørene i finansbransjen. Han har en betydelig erfaringsbakgrunn etter mer enn tyve år som advokat for aktørene i bransjen, herunder med regulatoriske forhold, dokumentasjonsutarbeidelse, misligholdssaker, restrukturering, tvisteløsning og andre spørsmål som berører næringen.
Tidligere har Harald jobbet som internadvokat i en av Nordens største banker og som advokat i et annet ledende advokatfirma i Norge. Han har også undervist og vært sensor på Masterstudiet i rettsvitenskap ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Harald skriver for tiden kommentarutgaven til finansavtaleloven for Universitetsforlaget/Juridika.Harald er en populær foredragsholder innen finansjus, og er benyttet av blant annet Juristenes Utdanningssenter (JUS), Finans Norge, og en rekke banker og finansinstiutsjoner.