Weekly 51/2024

Finanstilsynet har fastsatt ny veiledning til utlånsforskriften som reflekterer endringene som ble vedtatt i forskriften i uke 49.

Det vi merker oss som nye kommentarer er for det første knyttet til fastrentelån hvor det nå ved beregning betjeningsevne kan forutsettes inntektsvekst i fastrenteperioden. Finanstilsynet påpeker at finansforetakets vurdering av inntektsvekst i rentebindingsperioden må være realistisk. Det må også tas hensyn til at kundens utgifter kan øke i perioden, og påses at låntakeren har en tilstrekkelig buffer til å tåle andre endringer som påvirker betjeningsevnen.

For det annet presiseres at forskriften ikke setter konkrete grenser for hvor lang perioden med midlertidig avdragsfrihet kan være. Bankene må i samråd med kunden vurdere hvor lenge det er behov for avdragsfrihet, og bankene må påse at kundens interesser ivaretas når de innvilger avdragsfrihet.

Signalet fra regjeringen om en mer pragmatisk holdning til SIFO-satser mv. er ikke nærmere kommentert. 

Finanstilsynet understreker behovet for robuste rutiner for verdsettelse og finansiell giring i eiendomsfond. Forvaltere må sikre forsvarlige prosedyrer, inkludert kontroll av eksterne verdsettelser og vurdering av markedsfaktorer som rente- og likviditetsrisiko. Klare grenser for maksimal giring skal fastsettes, reflekteres i hele fondsstrukturen og følges opp med effektive risikostyringsrutiner.

Rapporteringen til investorer må gi detaljert informasjon om giring og fondets økonomiske situasjon. Årsrapportene for 2024 må oppfylle lovkravene, inkludert korrekt verdsatte eiendeler og fullstendig informasjon om fondets økonomi.

Finanstilsynets påpekninger kommer etter en kontroll av 15 AIF-forvaltere, som avdekket store variasjoner i praksis og mangler i sentrale rutiner. Tilsynet vil følge opp etterlevelse av kravene gjennom videre kontrollvirksomhet.

Finansdepartementet har denne uken fastsatt forskriftsregler som krever at store foretak utarbeider bærekraftsrapportering i tråd med europeiske standarder (ESRS), selv før de er innlemmet i EØS-avtalen. De største børsnoterte foretakene skal rapportere etter de nye kravene fra regnskapsåret 2024, mens andre store foretak starter fra 2025.

Reglene gjennomfører CSRD (EU-direktivet om selskapers bærekraftsrapportering) og har som mål å sikre sammenlignbar rapportering på tvers av sektorer og land. Som vi omtalte forrige uke, har Finansdepartementet oppfordret til en pragmatisk tilnærming til kontroll og attestasjon av rapporteringen i overgangsperioden.

Foreløpig oversettelse av ESRS til norsk er tilgjengelig, men endringer kan komme før en endelig versjon publiseres. EØS-behandling er tidligst forventet i februar 2025, men forskriften har allerede trådt i kraft.

Finanstilsynet har publisert en ny veiledning som erstatter rundskriv 3/2022. Den bygger på EBAs retningslinjer og gir rammer for vurdering av risiko, kapitalbehov og tilsynstiltak under SREP og pilar 2, inkludert bruk av ICAAP og ILAAP. Veiledningen søker å harmonisere norske regler med EU-standarder.

Finanstilsynet har varslet om at det innfører nye krav til styresammensetning i fremmedinkassoforetak ved søknad om foretakstillatelser og skifte av styremedlemmer fra 1. januar 2025. Minst ett styremedlem må ha personlig inkassobevilling eller tilsvarende praksis, samt oppdatert erfaring innen inkassovirksomhet. I tillegg bør styret ha kompetanse innen risikostyring og internkontroll, og det anbefales eksterne styremedlemmer for å styrke uavhengigheten.

Daglig leder eller faktisk leder bør ikke sitte i styret, men hvis dette er nødvendig, må risikoen vurderes og tiltak etableres. Styrets samlede kompetanse skal dokumenteres og vurderes ved søknad om foretakstillatelse eller ved endringer i styret.

Fra 1. juli 2025 vil Finanstilsynet aktivt følge opp at foretakene etterlever den nye praksisen, som har som mål å sikre forsvarlig drift i samsvar med lover og forskrifter.

Forsinkelsesrenten for første halvår 2025 forblir 12,5 % p.a. Standardkompensasjon for inndrivelseskostnader økes til 470 kroner, i henhold til EU-satser justert for valutakursendringer.

Ved denne sanksjonspakken innskjerper EU tiltakene mot Russlands "skyggeflåte" og omgåelse av sanksjoner. Pakken omfatter 84 nye oppføringer av individer og enheter, inkludert russiske militærprodusenter, samt reiseforbud og frysing av eiendeler. For første gang har EU innført «fullverdige» sanksjoner (reiseforbud, frysing av eiendeler og forbud mot å gjøre økonomiske ressurser tilgjengelige) mot kinesiske individer og enheter som leverer teknologi og bidrar til omgåelser – blant annet droneteknolgi og mikroeletronikk. Det innføres også strengere eksportkontroll.

EU forbyr håndheving av russiske rettsavgjørelser som gir russiske domstoler kompetanse i tvister med EU-selskaper, og beskytter dermed mot urimelige krav. Eksisterende unntak som lar EU-selskaper trekke seg ut av Russland, forlenges for å gi mer tid til avvikling.

EU-CSDs får tillatelse til å frigjøre visse frosne midler for å oppfylle kundeavtaler. Samtidig klargjøres det at de ikke kan holdes ansvarlige for renter eller kompensasjon til Russlands sentralbank utover avtalt beløp.

Norge har i all hovedsak fulgt EU, og vi forventer det samme for denne sanksjonspakken. 

Noen regelverksendringer som trer i kraft fra 1.1.2025 som er verdt å merke seg:

• Endringer i utlånsforskriften (fra 31. desember 2024), hvor det blant annet økes maksimal belåningsgrad for boliglån til 90 %;
• Hvitvaskingsloven utvides til å gjelde kunsthandlere og oppbevaringstjenester for transaksjoner over 80 000 kr;
• CRR/CRD-forskriften - fjerning av generelle LCR-krav i signifikant valuta, som heretter vurderes individuelt i SREP-prosessen;
• Samleproposisjon med endringer i forsikringsvirksomhetsloven, skatteforvaltningsloven, AFP-tilskottsloven, verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven og lov om alternative investeringsfond jf. Prop. 10 L (2024–2025) – som blant annet tar for seg mer forsvarlig avvikling av konsesjonspliktig virksomhet ved tilbakekall av tillatelse.