Weekly 6/2024
Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen.
Finanstilsynet har gjennomført et dokumentbasert tematilsyn i seks norske banker og kredittforetak med fokus på tilpasning og overholdelse av EBAs retningslinjer for håndtering av kunder med betalingsproblemer og for tvangsinndrivelse av krav (EBA/GL/2015/12 – «Guidelines on arrears and foreclosure»). Det er utfordrende tider med høy inflasjon og økte renter, og risikoen for betalingsvansker og betalingsmislighold har økt. Inkassosaker med boliggjeld viser en økende trend.
Tilsynet avdekket mangler hos foretakene ved etablering og oppfølging av adekvate rutiner som dekker kravene i retningslinjene. Dette gjaldt samtlige foretak som var under tilsyn.
Vi bistår bankene og kredittforetakene med deres rutiner for misligholdshåndtering. Har du spørsmål til noe av dette, er du velkommen til å ta kontakt.
Denne uken godkjente Europaparlamentet direktivet som endrer AIFMD (directive 2011/61/EU on alternative investment fund managers) og UCITS direktivet (directive 2009/65/EC) on undertakings for collective investment in transferable securities) – omtalt som AIFMD II.
Formålet med direktivet er økt investorbeskyttelse, forbedret håndtering av risiko, samt effektiv forvaltning og finansiell stabilitet. Direktivet utgjør et tiltak for styrking av kapitalmarkedsunionen.
Blant noen av endringene nevnes:
- Nye regler om aktiviteten låneinnvilgelse («loan orgination»/«orginating a loan») og lånefond («loan-orginating AIF»), hvilket antas å få betydning for det norske lånemarkedet som i dag for det vesentlige er forbeholdt finansforetakene.
- Klarere regler for AIF-forvaltere som utkontrakterer virksomhet til tredjeparter.
- Bruk av likviditetsstyringsverktøy på tvers av EU og mer detaljerte krav til styring av likviditetsrisiko.
- Skjerpede krav til konsesjonssøknader, interne ressurser, rapportering, og opplysningsplikter.
- Nærmere regler om adgangen til grensekryssende depotmottakertjenester.
Direktivteksten må godkjennes av Rådet, og publiseres i EU tidende, før den vil tre i kraft med en 24 måneders implementeringsperiode i EU. Regelverket forventes å komme til EØS og Norge, men tidsperspektivet på dette er uavklart.
Rådet og Europaparlamentet har kommet til politisk enighet om en revidering av direktivet og forordningen for det europeiske markedets infrastruktur (EMIR). Temaet i den provisoriske avtalen er uttalt å være en mer strømlinjeformet tilsynsvirksomhet, herunder ved å styrke ESMAs (the European Securities and Markets Authority) funksjon og rolle, samt samarbeidet og koordineringen mellom medlemsstatenes tilsynsmyndigheter og ESMA. Den provisoriske avtalen må godkjennes av Rådet og Parlamentet, før den vil gjennomgå den formelle vedtakelses- og ikrafttredelsesprosessen i EU.
Rådet og Europaparlamentet har kommet til politisk enighet om et direktiv som endrer CSRD i tilknytning til tidsaspektet for vedtakelse av rapporteringsstandarder for enkelte sektorer og aktører fra tredjeland. Endringen vil innebære at de respektive selskapene får mer tid til å forberede seg for rapportering gjennom de sektorspesifikke europeiske bærekraftrapporteringsstandardene (ESRS), som nå vil vedtas i juni 2026 – to år senere enn opprinnelig planlagt. Den provisoriske avtalen må godkjennes og formelt godkjennes av Rådet og Europaparlamentet.
Vi har tidligere omtalt Europakommisjonens forslag om en forordning som regulerer ESG-rangeringer. Rådet og Europaparlamentet har nå kommet til politisk enighet om forordningsforslaget. Under de nye reglene vil tilbydere av ESG-rangeringer være underlagt krav om autorisasjon og tilsyn under ESMA, samt pålagt krav til transparens – særlig med hensyn til metodikk og kildebruk. Den provisoriske avtalen må godkjennes av Rådet og Parlamentet, før den vil gjennomgå den formelle vedtakelses- og ikrafttredelsesprosessen i EU. Regelverket vil komme til Norge, og Finanstilsynet fikk nylig mandat til å utrede behovet for endringer i norsk rett.
Finanstilsynet har gitt utfyllende regler til taksonomiforordningen i forskrift til lov om bærekraftig finans. De utfyllende reglene angir tekniske screeningkriterier for at en økonomisk aktivitet skal anses for å bidra vesentlig til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, omstilling til en sirkulær økonomi, forebygging og begrensning av forurensning, og beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer (taksonomiforordningens miljømål 3-6). Reglene kommer i tillegg til de eksisterende tekniske screeningkriteringene for at en økonomisk aktivitet skal kunne anses å bidra vesentlig til taksonomisforordningens miljømål 1 og 2 (begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer), hvor det også er gjort noen endringer, slik at det nå foreligger tekniske screeningkriterier for klassifisering av økonomisk aktivitet opp mot samtlige miljømål i taksonomiforordningen. Reglene vil tre i kraft i Norge fra 5. februar 2024.
ESMA har sammen med nasjonale myndigheter påpekt kravene i markedsmisbruksforordningen (MAR) om investeringsråd på sosiale medier.
Det fremheves at regelverket skiller mellom privatpersoner og profesjonelle, hvor privatpersoner som produserer og publiserer investeringsråd er underlagt krav om:
- Inkludering av identifikasjonen den som står bak anbefalingen: navn, stillingstittel for alle personene som er involvert, samt dato og tidspunkt for anbefalingen.
- Objektiv presentasjon av investeringsråd, hvor fakta klart må skilles fra tolkninger, estimater og meninger. Man skal sikre kredibiliteten til alle informasjonskilder, og fremheve tvil om slik kredibilitet ved usikkerhet.
- Klar og tydelig informasjon om enhver interessekonflikt, på en slik måte at en potensiell investor vil bemerke seg konflikten.
I tillegg er profesjonelle parter underlagt krav om at:
- Det må fremlegges en oversikt over ethvert verdsettelsesgrunnlag og/eller verdsettelsesmetodologi og de underliggende forutsetningene som er lagt til grunn.
- Tidsperspektivet til investeringen samt en tilfredsstillende risikoadvarsel
- Informasjon om den planlagte frekvensen på anbefalingsoppdateringer
- Informasjon om anbefalingen har blitt endret siden den ble gjort kjent for utsteder
- Det må informeres om rådgiver besitter en netto enten long eller short-posisjon på over 0,5% av den totale utstedte aksjekapitalen hos utsteder.
Brudd på regelverk kan sanksjoneres fra nasjonale myndigheter.
Utenriksdepartementet har sendt et forslag til ny bestemmelse om taushetsplikt i sanksjonsloven på høring. Den nye bestemmelsen er basert på vareførselloven § 7-10, og oppstiller en taushetsplikt om «noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.». Forslaget kommer etter en økning i antall henvendelser fra private aktører til Utenriksdepartementet, som har behov for fortrolighet om de opplysninger departementet mottar i sanksjonssaker. Formålet er også å harmonisere sanksjonsregelverket med eksisterende regler om taushetsplikt i særlovgivningen, herunder eksportkontrolloven og vareførselloven, for å lette kommunikasjonen mellom Utenriksdepartementet og andre etater.
Europaparlamentet melder å ha godkjent endringer i SEPA-reglene som skal tilrettelegge for at overførte midler skal komme umiddelbart, innen 10 sekunder, på kontoen til retail kunder og bedrifter i EU. Regelverket skal også styrkes for å unngå svindel og for å avdekke sanksjoner mv.
EU har fjernet Cayman Islands / Caymanøyene, og Jordan fra listen over høyrisikoland. Dette samsvarer med anbefalinger fra FATF fra i fjor høst.
Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.
Lurer du på om vi kan hjelpe deg? Velkommen til en uforpliktende prat med en av våre advokater.
-
Harald Sætermo
Harald Sætermo er partner i Rime og hovedkontakt for aktørene i finansbransjen. Han har en betydelig erfaringsbakgrunn etter mer enn tyve år som advokat for aktørene i bransjen, herunder med regulatoriske forhold, dokumentasjonsutarbeidelse, misligholdssaker, restrukturering, tvisteløsning og andre spørsmål som berører næringen.
Tidligere har Harald jobbet som internadvokat i en av Nordens største banker og som advokat i et annet ledende advokatfirma i Norge. Han har også undervist og vært sensor på Masterstudiet i rettsvitenskap ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Harald skriver for tiden kommentarutgaven til finansavtaleloven for Universitetsforlaget/Juridika.Harald er en populær foredragsholder innen finansjus, og er benyttet av blant annet Juristenes Utdanningssenter (JUS), Finans Norge, og en rekke banker og finansinstiutsjoner.
-
Håkon Hauge Szilvay
Håkon Hauge Szilvay er advokatfullmektig i Rime.
-
Andreas Tallhaug Fjermo
Andreas Fjermo er advokatfullmektig i Rime.