Weekly 11/2025

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i kredittvurderingsbyråloven for å gjennomføre den forventede EØS-tilpasningen av ESG-forordningen. Dette regelverket, som allerede er vedtatt i EU, stiller strenge krav til ESG-rangeringer for å sikre større transparens, sammenlignbarhet og integritet i vurderingene. Forordningen innebærer at tilbydere av ESG-rangeringer må godkjennes og overvåkes av ESMA, samtidig som det innføres krav til metodikk, åpenhet og forebygging av interessekonflikter.

I Norge foreslår Finanstilsynet at forordningen innlemmes i kredittvurderingsbyråloven, og at Finanstilsynet blir nasjonal tilsynsmyndighet. Etter systemet i EØS-avtalen vil EFTAs overvåkningsorgan tildele godkjenning til ESG-tilbydere etablert i Norge og fatte nødvendige vedtak i søknadsprosessen, samt ilegge eventuelle sanksjoner. Vedtak fattet av EFTAs overvåkningsorgan vil kunne bringes inn for EFTA-domstolen.

Høringsfristen er satt til 13. juni 2025.

Høyesterett har behandlet det erstatningsrettslige ansvaret for en mann brukte sine bankkonti til å motta og videreformidle penger fra bedragerier. De skadelidte hadde blitt forledet til å overføre midler, som så ble kanalisert via Cs konto til hovedgjerningspersonen. Spørsmålet var om C, ved å stille sine konti til disposisjon, kunne holdes erstatningsansvarlig.

Lagmannsretten mente tapene oppstod allerede da pengene ble overført fra de skadelidtes konti, og at Cs hvitvaskings- og helerihandlinger ikke var en nødvendig betingelse for tapet. Høyesterett kom til motsatt konklusjon og la vekt på at banktransaksjoner krever en mottaker. Cs rolle var derfor avgjørende, og dersom han ikke hadde stilt sine konti til disposisjon, ville pengene blitt værende hos de skadelidte. Lagmannsrettens opprinnelige dom ble derfor opphevet på dette punkt og saken må behandles på nytt av lagmannsretten basert på det Høyesterett har fastslått om årsakssammenheng-kravet.

Dommen har betydning for tredjepersoners bruk av bankkonti til hvitvasking og heleri kan medføre et selvstendig erstatningsansvar, også når vedkommende ikke har vært direkte involvert i det opprinnelige bedrageriet. 

EU domstolen har i en nylig avgjørelse C-337/23 blant annet tolket forbrukerkredittdirektivet (direktiv 2008/48), som er gjennomført i norsk rett i finansavtaleloven. Saken ble forelagt av en domstol fra Bulgaria, og alle sider synes ikke relevante for norsk praksis. Det er særlig spørsmålet om beregning av kostnader og årlig effektiv rente hvor kredittkunden er pålagt å inngå en garantiavtale valgt av långiver som har overføringsverdi til norsk rett, og hvor domstolen peker på at slike i prinsippet skal inkluderes.

Finansdepartementet har lagt frem forslag til nye lover for digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA-loven) og regulering av kryptoeiendelsmarkedet (MiCA-loven), samt endringer i hvitvaskingsloven for å gjennomføre EUs TFR II-regelverk. Lovforslagene er en del av EØS-tilpasningen til EU-regelverkene DORA, MiCA og TFR II.

DORA-loven vil innføre harmoniserte krav til IKT-sikkerhet i finanssektoren, med regler for risikostyring, hendelsesrapportering og tilsyn. 

MiCA-loven gir et nytt regelverk for kryptoeiendelsmarkedet, med regler for utstedelse, handel og investorbeskyttelse, samt forbud mot markedsmisbruk. 

Endringene i hvitvaskingsloven utvider dagens krav til pengeoverføringer slik at de også gjelder for overføringer av kryptoeiendeler, og gjør tjenesteytere rapporteringspliktige på linje med banker og betalingsforetak.

Forslagene er fremmet i Prop. 54 LS (2024–2025) og Prop. 55 LS (2024–2025).

Norge har 14. mars 2025 vedtatt to nye sanksjonsregimer mot Russland i tråd med EUs tiltak. De nye sanksjonene retter seg mot alvorlige menneskerettighetsbrudd, undertrykkelse av sivilsamfunnet og opposisjonen i Russland, samt russiske forsøk på å undergrave demokrati og sikkerhet i Europa og andre land.

Finansdepartementet har fastsatt at de nye kapitalkravene for banker, som følger av kapitalkravsforordningen (CRR3), trer i kraft i Norge 1. april 2025.

CRR3, som ble vedtatt i EU i mai 2024, innebærer blant annet en ny standardmetode for kredittrisiko, som gir lavere kapitalkrav for boliglån med lav belåningsgrad. Det nye regelverket gjelder i EU fra 1. januar 2025, med unntak for kapitalkravene for markedsrisiko (utsatt). I Norge har man avventet ikrafttredelse som følge av Liechtensteins konstitusjonelle forbehold i EØS-prosessen. Etter at forbeholdet nå er løftet, kan CRR3 tre i kraft i Norge. Rapporteringen skal 

Reglene gjennomføres gjennom en endringsforskrift til CRR/CRD-forskriften, som blant annet regulerer nasjonale tilpasninger av kapitalkravsforordningen.