Weekly 27/2025

Finansdepartementet har besluttet å utsette innføringen av nye krav til bærekraftsrapportering i regnskapsloven med to år for rundt 1 000 norske foretak. Beslutningen er i samsvar med EUs såkalte «Stopp-klokken-direktiv» (direktiv (EU) 2025/794).

Utsettelsen innebærer:

• Store foretak med færre enn 500 ansatte, eller som ikke er foretak av allmenn interesse, samt morforetak i store konsern med færre enn 500 ansatte eller som ikke er av allmenn interesse, får utsatt rapporteringsplikten fra regnskapsåret 2025 til regnskapsåret 2027.
• Små og mellomstore noterte foretak, samt store foretak som er mindre og ikke-komplekse finansforetak, egenforsikringsforetak eller egenforsikringsforetak for gjenforsikring, får utsatt rapporteringsplikten fra regnskapsåret 2026 til regnskapsåret 2028.

Bakgrunnen for utsettelsen er et pågående arbeid i EU for å forenkle kravene til bærekraftsrapportering. Finansdepartementet opplyser å følge utviklingen tett og vurderer fortløpende behovet for ytterligere endringer, slik at norske foretak vil være underlagt tilsvarende krav som foretak i EU. Dette er positive signaler.

EU-kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt som forenkler anvendelsen av taksonomiforordningen (forordning (EU) 2020/852) og tilhørende regelverk. Formålet er å redusere byrden for foretak, samtidig som klima- og miljømålene sies å opprettholdes.

Nøkkelendringer:

• Aktiviteter som ikke er finansielt vesentlige for virksomheten (under 10 % av omsetning, CapEx eller OpEx) fritas fra vurdering av taksonomiberettigelse og -tilpasning.
• Ikke-finansielle foretak fritas fra tilpasningsvurdering for hele driftskostnad hvis denne ikke er vesentlig for virksomheten.
• For finansielle foretak forenkles sentrale resultatindikatorer, som andelen grønne aktiva (Green Asset Ratio, GAR) for banker, og de får mulighet til å unnlate rapportering av detaljerte taksonomi-KPI-er i en periode på to år.
• Rapporteringsmalene forenkles kraftig: 64 % færre datapunkter for ikke-finansielle, 89 % færre for finansielle foretak.
• Kriteriene for «ikke å påføre betydelig skade» på forebygging og bekjempelse av forurensning knyttet til bruk og forekomst av kjemikalier forenkles.

Endringene vedtas som del av Omnibus I-pakken og trer i kraft fra regnskapsåret 2025, med valgfri utsettelse til 2026. Rettsakten skal først gjennom i Europaparlamentet og Rådet.

Finanstilsynet har undersøkt hvordan verdipapirforetak og fondsforvaltere etterlever kravene til offentliggjøring av bærekraftsrelaterte opplysninger etter SFDR. Resultatet av undersøkelsen er at flere foretak tolker regelverket feil eller antar uriktig at de er unntatt. Det er også avdekket manglende eller misvisende opplysninger på nettsidene, og forveksling mellom bærekraftsrisiko og negativ påvirkning på bærekraftsfaktorer.

Alle forvaltere som inngikk i tematilsynet har iverksatt tiltak, men mange følger fortsatt ikke obligatoriske krav eller forklarer ikke hvordan kravene er oppfylt. Finanstilsynet har gitt veiledning og presisert forventningene til etterlevelse.

Finanstilsynet har kartlagt ti bankers arbeid med å forebygge terrorfinansiering og publisert en temarapport med eksempler på god praksis. Rapporten viser hvordan risiko for terrorfinansiering skiller seg fra hvitvasking, og stiller tydelige forventninger til egne og differensierte vurderinger.

Rådet og Europaparlamentet har blitt enige om å redusere oppgjørstiden for verdipapirtransaksjoner fra to til én virkedag (fra T+2 til T+1). Endringen gjelder handel med aksjer og obligasjoner på regulerte markedsplasser, og gjennomføres ved endring i CSDR-forordningen.

Tiltaket skal øke effektiviteten i markedene og hindre at EU havner på etterskudd sammenlignet med andre markeder som allerede går over til T+1. Enkelte verdipapirfinansieringstransaksjoner (SFT-er) blir unntatt, under visse vilkår.

Reglene skal etter planen gjelde i EU fra 11. oktober 2027. Finanstilsynet har tidligere opplyst å være involvert i det forberedende arbeidet til ESMA.

Rådet og Europaparlamentet har oppnådd politisk enighet om en reform av EUs regelverk for krisehåndtering og innskuddsgaranti (CMDI). Reformen skal gjøre det lettere å gjennomføre ordinær avvikling også for små og mellomstore banker, blant annet ved å åpne for bruk av innskuddsgarantifond og nasjonale avviklingsfond (SRF innen bankunionen) som tillegg til egne tapsbuffere (MREL).

Det nye rammeverket skal presisere vilkårene for bruk av slike midler og skjerper kravene til vurderingen av allmennhetens interesse. Det skal også innføres en harmonisert tilnærming til vurderingen av «least cost test», og prinsippet om fortrinnsrett for DGS-dekkede innskudd videreføres.

Endelig juridisk tekst er ikke utformet, men det forventes at reformen vil innebære endringer i BRRD, SRMR og DGSD.

Finansdepartementet har lagt frem forslag til endringer i AIF-loven for å gjennomføre EUs reviderte forordning om europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF 2) i norsk rett. Lovforslaget inkluderer også samtykke til EØS-komitébeslutningen som innlemmer forordningen i EØS-avtalen.

ELTIF er en kategori alternative investeringsfond som er underlagt særskilt regulering fra EUs hold. Disse fondene kjennetegnes blant annet ved at de kan distribueres grensekryssende til både profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer, noe som setter de i en særstilling. Fondene har også det særtrekk at de har adgang til å yte lån på nærmere angitte vilkår. Formålet med denne fondsgruppen er blant annet å legge til rette for langsiktige investeringer i samsvar med mål om bærekraftig økonomisk vekst. ELTIF-forordningen er gjennomført ved inkorporasjon i AIF-loven.

Bakgrunnen for endringsforordningen som nå søkes gjennomført, er blant annet at utbredelsen og omfanget av ELTIF-fond ikke har vist seg å være i tråd med forventningene etter ELTIF-forordningen. For å høyne interessen for disse fondene blant investorer, gjøres flere endringer, herunder åpnes det for mer fleksibilitet og lemping av krav som har vist seg å være unødvendig byrdefulle. Dette gjelder blant annet kravene til diversifisering og sammensetning av porteføljer, konsentrasjonsgrenser og låneopptak. For ELTIFer som er forbeholdt markedsføring mot profesjonelle, blir kravene ytterligere lempet. 

Finansdepartementet har sendt på høring Finanstilsynets forslag til gjennomføring av NPL-direktivets ((EU) 2021/2167) regler om kredittkjøpere i norsk rett. Direktivet gjelder kjøp og inndrivning av misligholdte lån fra banker og kredittforetak, og skal styrke markedet for slike porteføljer.

Høringen gjelder regler om kredittkjøpere, altså aktører som kjøper forfalte lån. Det foreslås endringer i finansforetaksloven og tilhørende forskrifter, blant annet krav til varsling, utkontraktering og tilsyn. Kredittkjøpere skal ikke ha konsesjonsplikt.

Reglene om kredittjenestevirksomheter (inndriving) behandles i egen prosess, og Justisdepartementet vil senere vurdere behov for endringer i finansavtaleloven - her varsles et forslag vinteren 2025/2026.

Regjeringen har sendt på høring et nytt forslag om å inkludere pantesikret gjeld i gjeldsregistrene – herunder boliglån og billån, samt eventuelt studielån fra Lånekassen. Samtidig foreslås det at rapporteringsplikten utvides til å gjelde «låneinstitusjoner», som kan være både offentlige og private utlånere uten konsesjon som finansforetak.

Denne diskusjonen har vi hatt oppe før, men utvidelsen av registrene har møtt motbør – særlig ut fra personvernhensyn. Det gjenstår altså å se om man kommer i mål med en utvidelse i denne runden.

Vi har tidligere hatt en omfattende oppfølging av den nye loven om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA). Den er nå vedtatt og trådte i kraft 1. juli 2025. Loven gjennomfører EUs DORA-regelverk og innebærer skjerpede krav til IKT-sikkerhet og risikohåndtering i finansnæringen. Finansdepartementet har fastsatt forskrifter til loven. Finanstilsynet har også utarbeidet veiledere for hhv. rapportering av hendelser etter reglene i DORA-forordningen og om melding av IKT-tjenesteavtaler.

Kryptoeiendelsloven trådte i kraft 1. juli 2025. Det er også fastsatt forskrift til loven, som trådte i kraft samme dag. Forskriften gjennomfører blant annet utfyllende og tekniske bestemmelser i MiCA-regelverket.

Den midlertidige rekonstruksjonsloven forlenges nok en gang – denne gang til sommeren 2026. Arbeidet med en permanent lov er fortsatt underveis, men har tatt lengre tid enn tidligere forventet.

Barne- og familiedepartementet har evaluert åpenhetsloven. Rapporten viser både positive effekter og praktiske utfordringer, og vil danne grunnlag for eventuelle endringer i regelverket. Vi følger utviklingen og bistår våre klienter i håndtering av kravene.

Finanstilsynet foreslår at brudd på forbudet mot innsidehandel skal kunne sanksjoneres med administrativt overtredelsesgebyr. I dag kan slike overtredelser bare straffes med bøter eller fengsel. Forslaget skal gi raskere og mer proporsjonale reaksjoner, og styrke håndhevingen av regelverket.

Bakgrunnen er en kraftig økning i antall anmeldelser fra tilsynet de siste årene. De mest alvorlige sakene foreslås fortsatt håndtert i straffesporet. Endringene krever lovrevisjon i verdipapirhandelloven.

Finansdepartementet har lagt frem lovforslag om nye kapitalkravsregler for verdipapirforetak. Bakgrunnen er krav i EUs verdipapirforetaksdirektiv og -forordning (IFD/IFR) som skal gjennomføres i norsk rett. Forslaget innebærer endringer i blant annet verdipapirhandelloven og finansforetaksloven, og skal etablere et eget kapitalkravsregime for verdipapirforetak, adskilt fra bankregelverket.

Målet er mer risikotilpassede krav, effektivt tilsyn og styrket investorbeskyttelse. Reglene omfatter blant annet krav til kapital, likviditet, virksomhetsstyring, godtgjørelse og offentlig rapportering.

Rettsaktene ble innlemmet i EØS-avtalen 14. mars 2025, med forbehold om Stortingets samtykke. Dette samtykket er nå foreslått gitt i proposisjonen.

EU vedtok i mai 2025 endringer i referanseverdiforordningen med mål om å redusere administrative byrder og sikre proporsjonal regulering. Referanseverdier benyttes blant annet i prising av finansielle instrumenter og måling av fondsavkastning. Hovedindeksen på Oslo Børs og den nordiske systemprisen til Nord Pool er eksempler. Regelverket gjelder med ulik tyngde avhengig av referanseverdiens betydning.

De nye EU-reglene skal gjelde fra 1. januar 2026. Endringsforordningen er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen, men Finanstilsynet har utredet hvordan den kan gjennomføres i norsk rett, basert på forventede EØS-forpliktelser.

Fra 13. juni 2025 ble Bolivia og De britiske jomfruøyene lagt til FATFs liste over høyrisikoland, mens Mali, Den forente republikken Tanzania, samt Kroatia ble fjernet fra listen. Tanzania er fortsatt oppført på EUs liste. Listeførte land skal anses som høyrisikoland iht. Finanstilsynet.