Weekly 39/2025

Omstillingen til et bærekraftig samfunn krever store investeringer, og tillit til informasjonen som gis er avgjørende for å unngå grønnvasking. Som en del av arbeidet med offentliggjøringsforordningen (SFDR) har Finanstilsynet undersøkt etterlevelsen hos verdipapirforetak og fondsforvaltere.

Hos de undersøkte verdipapirforetakene fant tilsynet at flere feilaktig anså seg unntatt fra SFDR, blant annet med henvisning til begrenset virksomhet eller mangel på egenproduserte produkter. Flere følger heller ikke de obligatoriske bestemmelsene, eller hevder å følge dem uten å forklare hvordan. Mange gir heller ingen begrunnelse for hvorfor de ikke etterlever «følg eller forklar»-bestemmelsene. Et gjennomgående problem er også sammenblanding av bærekraftsrisiko (utenfra-inn) og investeringens påvirkning på bærekraftsfaktorer (innenfra-ut).

Fondsforvaltere hadde iverksatt tiltak for å tilpasse seg regelverket, men også her er det påpekt svakheter. Nettsider inneholder misvisende eller ufullstendige opplysninger om blant annet integrering av bærekraftsrisiko, vurdering av negative konsekvenser, kriterier for bærekraftige investeringer og bruk av ratinger og merkeordninger. Også hos forvaltere blandes perspektivene på bærekraftsrisiko og bærekraftspåvirkning. Flere peker dessuten på at regelverket oppleves uklart og unødvendig omfattende, særlig for mindre foretak.

EU har som kjent varslet en gjennomgang av SFDR, men gjeldende krav gjelder selvfølgelig inntil videre. Retningslinjene fra Finanstilsynet er slik sett nyttige korrekser for markedsaktørene.

Finansdepartementet har lagt frem Prop. 167 LS (2024–2025) med forslag til en ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet. Samtidig foreslås endringer i flere lover som følge av den nye loven, blant annet finansforetaksloven, verdipapirhandelloven, hvitvaskingsloven og finansavtaleloven.

Lovforslaget bygger på NOU 2021:10 og tar sikte på å gjennomføre EUs folkefinansieringsforordning (2020/1503) i norsk rett. Forordningen etablerer et samlet rammeverk for lånebasert og egenkapitalbasert folkefinansiering, med formål å legge til rette for et velfungerende indre marked og styrket investorbeskyttelse.

Forslaget innebærer krav om konsesjon for tilbydere, regler om virksomhetsstyring og omfattende informasjonsplikter. Investorene skal få tydelig informasjon om risiko, og det skal vurderes om investeringene er egnet for den enkelte.

Folkefinansieringsplattformer skal fortsatt være underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Den nye loven vil sikre at norske aktører får et harmonisert regelverk og kan konkurrere på like vilkår med tilbydere i EU/EØS.

Finansdepartementet har sendt på høring en forskrift med en uttømmende liste over stillinger og funksjoner som gir status som politisk eksponert person (PEP). Forslaget gjennomfører kravet i EUs femte hvitvaskingsdirektiv (art. 20a) og skal gjøre PEP-identifisering mer forutsigbar for både rapporteringspliktige og de berørte.

Listen omfatter bl.a. statsråder, stortingsrepresentanter, dommere i Høyesterett, regjeringsråd og departementsråder, samt ledere og styremedlemmer i utvalgte tilsyns- og forvaltningsorganer. Administrerende direktører og styremedlemmer (inkl. varig møtende varamedlemmer) i heleide statlige foretak (100 % statlig eierskap) foreslås også omfattet. Det presiseres at midlertidige verv kan gi PEP-status dersom vervet varer i 6 måneder eller mer.  Rapporteringspliktige skal kunne legge til grunn PEP-listene fra andre EØS-land, mens eventuell utvidelse som følger av EUs nye antihvitvaskingsforordning vurderes når den trer i kraft.

Forslaget bygger på Finanstilsynets veiledning og innspill fra øvrige departementer, samt EU-kommisjonens konsoliderte liste (2023). Høringsfristen er 24. november 2025.

Fra vår side ønsker vi denne reguleringen velkommen. Det vil gi en nyttig avklaring av og forutsigbarhet rundt hvem som skal anses som PEP i norske forhold, og hvor det skal gjennomføres forsterkede kundetiltak overfor PEP’er og deres nærstående.  

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag fra Finanstilsynet om endringer i finansforetaksloven og -forskriften om taushetsplikt og informasjonsdeling. Målet er å styrke mulighetene til å avverge og avdekke økonomisk kriminalitet, særlig bedragerier og digital svindel.

Forslaget innebærer en forenkling og klargjøring av regelverket, slik at finansforetak i større grad kan dele taushetsbelagte opplysninger. Dette gjelder ikke bare mellom finansforetak, men også med politiet og tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester, når dette er nødvendig for å beskytte kundene mot svindel. Delingen skal kunne skje via dedikerte digitale plattformer.

I forslaget legges det til grunn at tungtveiende samfunns- og forbrukerhensyn tilsier en slik utvidelse, samtidig som personvernet skal ivaretas gjennom krav til behandling av personopplysninger.

Høringsfristen er satt til 14. november 2025.

Høyesterett har i sak HR-2025-1841-A avklart hvordan erstatning skal utmåles når styret i et aksjeselskap unnlater å begjære oppbud i tide. Saken gjaldt krav fra et konkursbo mot tidligere styreleder, der spørsmålet var om erstatningen skulle svare til selskapets driftstap fra oppbudsplikten inntrådte til konkurs, eller til differansen i dividende mellom de to tidspunktene.

Førstvoterende (flertallet) kom til at utmålingen skal bygge på reduksjonen i selskapets alminnelige formuesstilling i perioden – i praksis driftstapet – ikke på en beregning av tenkt vs. faktisk dividende. Begrunnelsen er at konkursboet forfølger selskapets krav etter aksjeloven § 17-1, og at differanselæren knytter seg til selskapets tap, også når gjelden har økt. Lagmannsrettens dom ble derfor opphevet.

Én dommer dissenterte, og mente tapet burde måles som forskjellen i dividende til kreditorfellesskapet.

Dommen tydeliggjør styreansvaret ved forsinket oppbud og vil få avgjørende betydning for erstatningskrav i tilsvarende saker.

EU har lagt frem sin 19. sanksjonspakke mot Russland som svar på økte angrep mot Ukraina og brudd på EUs luftrom.

Pakken omfatter forbud mot import av russisk LNG, lavere pristak på råolje og sanksjoner mot flere hundre skip i «skyggeflåten». Store russiske energiselskaper rammes av full transaksjonsstans.

Det innføres også forbud mot transaksjoner i kryptovaluta, restriksjoner mot banker i Russland og tredjeland, samt nye eksportforbud på teknologi til militær bruk.