Weekly 11/2024

Finansdepartementet har den 15.03.2024 fremmet forslag til nye lovregler om bærekraftsrapportering fra selskaper som bygger på Verdipapirlovutvalgets forslag i NOU 2023:15. Forslaget omhandler gjennomføringen av EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD) som vi tidligere har omtalt. Bærekraftsrapporteringen vil blant annet være aktuell for banker, kredittforetak og forsikringsforetak.

Bærekraftsrapporteringen skal etter direktivet inngå i foretakenes årsberetning og rapporteringen skal være i tråd med felleseuropeiske rapporteringsstandarder og utarbeides og merkes i digitalt format. Det vil også være et krav til revisjon.

Innføringen foreslås å følge Verdipapirlovutvalgets forslag: 

• Fra regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025) skal de nye kravene gjelde forforetak av allmenn interesse (banker, forsikringsforetak og noterte foretak) med over 500 ansatte, som også oppfyller vilkårene for å regnes som store foretak etter regnskapsdirektivet.
• Fra regnskapsåret 2025 skal reglene gjelde for alle store foretak.
• Fra regnskapsåret 2026 skal reglene også gjelde for små og mellomstore noterte foretak, men disse får enklere rapporteringskrav og forenklede rapporteringsstandarder.

Når det gjelder hvem som skal omfattes av rapporteringsplikten, har vi merket oss at departementet foreslår at også store statsforetak skal omfattes. Etter Verdipapirlovutvalgets utredning i desember 2023, har kategoriseringen av foretak og konsern i EUs regnskapsdirektiv endret seg. Endringen vil medføre at færre foretak regnes som store foretak og dermed færre foretak som omfattes av reglene om bærekraftsrapporteringen enn det som ble lagt til grunn av Verdipapirlovutvalget. Departementet har anslått at ca. 1 200 norske foretak vil omfattes av de nye reglene. Se også egen sak nedenfor.

Departementet foreslår ikke lovregler om uavhengige tilbydere av attestasjonstjenester («IASP»-er), men forslår en hjemmel for å fastsette forskriftsregler om slike tilbydere. Dette er grunnet departementets oppfatning av at det må gjøres nærmere vurderinger for å sikre at eventuelle norske regler om uavhengige tilbydere av attestasjonstjenester er i samsvar med direktivkravene.

Finansdepartementet har sammen med CSRD-forslaget også lagt frem forslag for Stortinget om endring av regnskapsloven slik at flere selskap kan følge de forenklede regnskapsreglene for små foretak. Endringen følger av at grensene endres fra henholdsvis 35 millioner (samlet verdi eiendeler/balansesum) og 70 millioner (salgsinntekter) til hhv 84 og 168 millioner. Endringen kommer som en følge av EUs endring av definisjoner i regnskapsdirektivet.

Vi har tidligere omtalt Finanstilsynets gjennomførte tematilsyn hos i de største verdipapirforetakene og Oslo Børs i 2023, hvor tilsynet med Oslo Børs nå er ferdig og tilsynsrapporten opplyses ferdigstilt i løpet av kort tid. Tilsynet vurderer den omfattende bruken av rettede emisjoner øker risikoen for at aksjonærer blir gjenstand for usaklig forskjellsbehandling. Det hører med at bruken av rettede emisjoner, dvs. emisjoner der fortrinnsretten fravikes, ligger på et svært høyt nivå i Norge, sammenlignet med andre EØS-land. Finanstilsynet stiller dermed spørsmål ved om dagens regelverk gir et tilstrekkelig vern slik at man unngår at noen aksjeeiere får en urimelig fordel på bekostning av andre aksjonærer ved emisjoner. På denne bakgrunn har Finanstilsynet i et brev til Finansdepartementet foreslått at det nedsettes et offentlig utvalg for å gjennomgå praksisen ved rettede emisjoner og vurdere om det er behov for å endre regelverket. Tilsynet har også pekt på at det foreligger enkelte EØS-rettslige problemstillinger som det er naturlig at utredes nærmere, sett hen til likebehandlingsreglene i verdipapirhandelloven § 5-14 og hvorvidt disse kravene til utstedere forfølger et legitimt mål, på en egnet måte og ikke går lenger enn nødvendig.

Vi har tidligere omtalt Kommisjonens forslag til endring av selskapsrettsdirektivet (EU) 2017/1132 med siktemål å redusere administrative byrder og bidra til mer åpenhet og tillit ved grensekryssende virksomhet. Rådet og EU-parlamentet melder nå om å være enige om gjennomføring av Kommisjonens forslag om innføring av en felles firmaattest i hele EU, men at denne også skal angi selskapets formål gjennom sekssifrede næringskoder etter EUs NACE-standard. I tillegg til dette spesifiserer avtalen hva som skal inngå i den flerspråklige EU-fullmakten som var en del av Kommisjonens forslag. Det foreligger også enighet om at direktivet som et utgangspunkt skal sikre gratis utstedelse av firmaattester for bestemte selskapstyper, og at det uansett ikke kan kreves vederlag for dette som overstiger de administrative kostnadene forbundet med en slik utstedelse. Endringene må formelt vedtas i EU, og vi forventer at endringene med tiden vil komme til EØS og Norge.  

EU-domstolen har i en sak (C‑536/22) tolket artikkel 25 i boliglånsdirektivet. Den relevante artikkelen i direktivet gjelder kostnadsdekning ved kundens førtidige innfrielse, og er reflektert i norsk rett i finansavtaleloven §§ 2-9 og 2-10. Dommen klargjør rekkevidden av direktivets bestemmelse, og hvilke tap kredittyteren kan kreve kompensert ved førtidig innfrielse.

FATF har oppdatert sin veiledning om reelle rettighetshavere og gjennomsiktighet i juridiske arrangement. Den knytter seg til FATFs anbefaling 25 og revisjonen fra februar 2023.  

Iht. verdipapirsentralforordningen (CSDR) artikkel 22 skal Finanstilsynet minst en gang i året føre tilsyn med Verdipapirsentralen ASA (forretningsnavn Euronext Securities Oslo), som det eneste foretaket i Norge med tillatelse til å drive verdipapirsentralvirksomhet i tråd med forordningen. Tillatelsen ble tatt i bruk 1. mars 2022, og tilsynsperioden løper fra nevnte dato til 31. desember 2022. Finanstilsynet har påpekt enkelte mangler ved operasjonelle forhold herunder; avvik fra plan om kontroll med kontoføreres virksomhet, manglende gjennomgang CSD-linker - en ordning som tillater en verdipapirsentral å gi sine kunder tilgang til verdipapirer i en annen verdipapirsentral, uten å kreve at kundene er direkte deltaker i den andre verdipapirsentralen og som dermed letter grensekryssende verdipapirleveranser - jf. CSDR artikkel 48, og håndtering av hendelser.