Weekly 12/2024

Gjeldende rekonstruksjonslov er midlertidig, og skal avløses av en permanent lov innen 1. juli 2025. Et forslag til permanente regler ble publisert i januar 2023. Innspill under høringen gjorde imidlertid at Justis- og beredskapsdepartementet valgte å utrede videre, og har nå sendt ut et høringsnotat med tilleggsforslag.

Sentralt for finansbransjen er at det foreslås at en rekonstruksjonsløsning skal kunne omfatte pantesikrede kreditorer, slik at disse skal kunne behandles som en klasse under rekonstruksjonen. Det kan dermed vedtas endringer for klassen som betalingsutsettelse, rentejustering, bytte av sikkerhet og rente/avdragsfrihet. Løsningen inneholder en rekke sikkerhetsmekanismer for å beskytte pantesikrede kreditorer, blant annet ved at de ikke skal stilles dårligere enn ved en konkurs.

Forslaget inneholder også endringsforslag til hvilke tiltak rekonstruksjonsplanen kan gå ut på, stemmeretts- og vedtakelsesreglene , kriteriene for klasseinndeling, og virkningen av en stadfestet rekonstruksjon. Fristen for høringssvar er 27. mai 2024.

Hvis du har spørsmål om rekonstruksjon av selskap og gjeld, eventuelt til det pågående regelverksarbeidet, er du velkommen til å ta kontakt med oss her i Rime.

Vi har tidligere omtalt prosessen i EU vedrørende the corporate sustianability due diligence directive (CSDDD eller CS3D), som har som mål og styrke ivaretakelsen av miljø og menneskerettigheter både innad i EU og globalt. Etter at den videre godkjennelsesprosessen har blitt forhindret av diskusjon og blokkering fra enkelte medlemsstater, er det denne uken oppnådd foreløpig enighet om et nytt forslag til regelverk. Direktivet har likhetstrekk med den norske åpenhetsloven og pålegger selskaper av en viss størrelse å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å avdekke negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomheten. EU-regelverket er imidlertid mer vidtrekkende tematisk, og omfatter også påvirkning på klima og miljø. Nøkkelelementer fra den nye enigheten er knyttet til:

• Direktivets rekkevidde: Det innføres høyere terskelverdier for å omfattes av regelverket, blant annet ved grenseverdier på 450 millioner euro i global omsetning og over 1000 ansatte – riktignok med en rekke presiseringer og unntak. Videre har man gått bort i fra forslaget om at virksomheter på bakgrunn av sektorspesifikke kriterier assosiert med høy risiko alene skal kunne omfattes. Direktivet vil med endringene slå til for langt færre foretak enn først foreslått.
• Aktsomhetsvurderingene omfang:  Det innføres en innsnevret definisjon av chain of activities  som gjenstand for virksomhetenes aktsomhetsvurderinger, sammenhold med definisjonen av value chain i det opprinnelige forslaget.

Direktivteksten må formelt godkjennes av Parlamentet og medlemsstatene, før det kan tre i kraft. Regelverket er EØS-relevant, og vi forventer med tiden et forslag til implementering i norsk rett og avklaring av forholdet til den norske åpenhetsloven.

Forbrukertilsynet viser i sin praksis at det kommer klager på virksomheters manglende overholdelse av åpenhetsloven. I en nylig behandlet sak ble det gitt korrekser til en klesbutikk/-kjede for manglende behandling av skriftlige informasjonsforespørsel fra Framtiden i våre hender. Loven stiller som kjent krav til behandling, innhold og frister. Forbrukertilsynet understreket også viktigheten av forankring av ansvarlighet i retningslinjer som en sentral del av aktsomhetsvurderingene, og at forankringen må være formalisert skriftlig. Redegjørelsen som skal publiseres minimum innen 30. juni hvert år, skal inneholde en generell beskrivelse av virksomhetens retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Saken viser viktigheten av å ha gode rutiner for håndtering av informasjonsforespørsler, og generelt til overholdelse av loven med gode aktsomhetsvurderinger og publisering av redegjørelse. Det nærmer seg raskt 30. juni – og har du spørsmål til overholdelse av åpenhetsloven, kan du gjerne kontakte oss i Rime.  

Stortinget vedtok 14. mars 2024 endringer i finansforetaksloven knyttet til utbytte mv. fra finansforetak, jf. vår tidligere omtale. Endringen som fratar muligheten for at tingretten fastsetter et høyere utbytte enn det som er besluttet av generalforsamlingen, og endringen knyttet til BRRD og prioritetsrekkefølge ved krisehåndtering eller avvikling, skal begge tre i kraft 1. juli 2024. Endringen i finansforetaksloven § 4-1 vedrørende kjøp av kvalifisert eierandel i og etablering av datterforetak i annen EØS-stat skal tre i kraft fra 1. januar 2025.

Norge har totalt tre pågående saker om traktatbrudd for EFTAs overvåkningsorgan (ESA) knyttet til eierskapsreglene i banker og forsikringsforetak. Ett av temaene i disse er om de norske eierspredningsreglene er i strid med EØS-retten. Norge har lang tradisjon for å ikke tillate at enkelteiere får eie mer enn 20-25 prosent av en bank eller et forsikringsforetak, noe ESA har stilt spørsmål ved er i samsvar med direktivregler om eierprøving for banker og forsikringsforetak ved etterfølgende erverv. Finanstilsynet er nå bedt om å vurdere disse reglene, og fremme et høringsnotat innen utgangen av året.

Initiativet må ses i sammenheng med at Finansdepartementet i januar sendte ut et høringsnotat med forslag til endringer i egnethetsvurdering ved etterfølgende erverv av kvalifisert eierandel i finansforetak, som også er et initiativ i kjølvannet av ESA-sakene.  

Norge har innført ytterligere sanksjoner mot president Putin og det russiske regimet. Sanksjonene samsvarer med EUs tolvte og trettende sanksjonspakke mot Russland. Disse inneholder regler om ytterligere import- og eksportforbud mot Russland, bekjempelse av omgåelse av sanksjoner, og tetting av smutthull i regelverket. Endringene kommer i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet.

Barne- og familiedepartementet har lagt frem et forslag til Stortinget med endringer i gjeldsordningsloven. Av forslagene nevnes at skyldner ikke lenger må forsøke å få til en utenrettslig gjeldsordning selv eller ved hjelp av et Nav-kontor, men kan søke direkte til namsmannen. Det foreslås også kortere gjeldsordningsperioder enn fem år ved særlig belastende sosiale forhold, og det foreslås lettelser i forbudet mot gjeldsordning mer enn én gang.

Finansavtaleloven 2020 § 2-4 inneholder som kjent en bestemmelse om at en betalingsmottaker ikke kan kreve gebyr som overstiger betalingsmottakerens faktiske kostnad ved bruk av betalingsinstrumentet eller betalingsmiddelet. Forbrukertilsynet har hatt oppfølging av flere næringsaktører som har tatt høye gebyrer, og enkeltaktører har deretter satt ned gebyr til ca 1/10 av opprinnelig gebyr. I brevet fra Finanstilsynet understrekes inkassoforetakenes plikt til å foreta kontroller, blant annet av lovmessigheten av kravet som innfordres. Dette kan også innbefatte kontroll av overholdelse av finansavtaleloven § 2-4.

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om endringer i reglene om kontantkort for asylsøkere. Hvitvaskingsforskriften § 4-2a gir regler om unntak fra visse kundetiltak overfor disponenter som ellers er påkrevd etter hvitvaskingsloven. Unntakene gjelder bare på visse vilkår, bla. at kunden er en offentlig myndighet. Det er stilt spørsmål ved om kontantkort til beboere på asylmottak kan utstedes med grunnlag i forskriftsbestemmelsen. Begrunnelsen er at kontantkortene utstedes med grunnlag i at kundeforhold mellom driftsoperatører av asylmottak og driftsoperatørens bankforbindelse. På denne bakgrunn foreslår departementet en presisering i forskriftsbestemmelsen, slik at det også refereres til andre som på oppdrag fra, og på vegne av, offentlig myndighet gjennomfører utbetalinger fra det offentlige. Høringsfristen er 01.05.2024.