Weekly 14/2024

Regjeringen har fremmet forslag til ny finanstilsynslov til Stortinget. Forslaget bygger på Finanstilsynslovutvalgets forslag i NOU 2023:6, som vi tidligere har omtalt, og vil erstatte dagens finanstilsynslov fra 1956. Bak forslaget ligger et ønske om å samle lovgivningen og tilpasse den til utviklingen som fremtidens finansmarkeder står overfor.

Finanstilsynet skal fremdeles forestå tilsynet på finansmarkedsområdet, på tvers av foretakstyper og markeder.  Finanstilsynet skal også være krisehåndteringsmyndighet. Ansvarsfordelingene for makroovervåkning mellom departement, Norges Bank og Finanstilsynet foreslås videreført, tilsvarende foreslås ansvarsdelingen på forbrukervernområdet videreført.

Det foreslås at departementet som et utgangspunkt ikke skal kunne instruere Finanstilsynet. Unntak fra dette vil gjelde for Finanstilsynets rolle som krisehåndteringsmyndighet og i enkeltsaker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning.

Det foreslås også å etablere en Finanstilsynsklagenemnd som skal behandle de fleste klager på Finanstilsynets vedtak. Utgiftene til dette skal dekkes i en utlikningsordning. Unntak fra dette vil gjelde vedtak etter gjeldsinformasjonsloven som skal behandles av Barne- og familiedepartementet, samt vedtak Finanstilsynet fatter som krisehåndteringsmyndighet hvor klage skal gå til Finansdepartementet. Det gis forskriftshjemmel for å fastsette nærmere regler om nemndas sammensetning og virksomhet, saksbehandling, sekretariat, mv.

Organisasjonsmessig foreslås det at Finanstilsynet skal ledes av en direktør med det overordnede ansvaret for virksomheten. I tillegg skal det være et styre med ansvar hvor departementet i utgangspunktet ikke har instruksjonsmyndighet. Enkeltsaker på tilsyns- og forvaltningsområdet skal behandles og avgjøres av styret.

For øvrig vil mye av reguleringen vi kjenner fra dagens finanstilsynslov videreføres.

Regjeringen foreslår i en samleproposisjon (Prop. 74 LS (2023–2024)) til Stortinget at EMIR Refit ((EU) 2019/834) godkjennes innlemmet i EØS-avtalen ,og inkorporeres i norsk rett i verdipapirhandelloven § 17-1. Et vesentlig siktemål med EMIR Refit er å forenkle regelverket og gjøre enkelte plikter etter EMIR forholdsmessige. Sentrale endringer knytter seg til klassifisering av motparter, clearingplikt og rapportering av derivattransaksjoner. Det foreslås også en lovteknisk forenkling ved å henvise fra verdipapirhandelloven § 17-1 første ledd til endringsrettsakter til EMIR. Det foreslås videre å tilføye en ny § 17-8 i verdipapirhandelloven, som regulerer forholdet mellom EMIR og insolvenslovgivning.

Regjeringen foreslår endringer i finansforetaksloven §§ 3-2 og 6-3 til Stortinget. Endringene gjelder finansforetakslovens regler om egnethetsvurderingen ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak. Dette har bakgrunn i EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sine pågående saker mot Norge hvor ESA har hevdet at norske eierprøvingsregler ikke er i samsvar med krav i EØS-regelverket, og hvor vi tidligere har kommentert høringsnotatet fra Finansdepartementet. Generelt foreslår det at kriteriene justeres, slik at ordlyden ligger nærmere EØS-regelverket. I § 3-2 foreslås at det fremgår direktivenes regler om nære forbindelser og myndighetenes adgang til å føre tilsyn med disse forbindelsene.

Regjeringen har foreslått lovendringer til Stortinget som innebærer at tilsynet med den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon og oppgaven som tilbudsmyndighet overføres fra Oslo Børs til Finanstilsynet. Bakgrunnen er blant annet at Oslo Børs etter dagens regelverk er en konkurranseutsatt virksomhet. Viktige oppgaver blir med dette overført til Finanstilsynet, som også får en styrket rolle.

Det foreslås videre at forvaltningslovens regler ikke skal gjelde for avgjørelser fattet av Oslo Børs som ledd i virksomhetsutøvelsen. Oslo Børs skal heller ikke lenger skal kunne ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. 

Ved overføring til Finanstilsynet, vil klager på vedtak i saker om den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring og i tilbudspliktsaker. Bestemmelsene om Børsklagenemnden foreslås opphevet. Dette må sees i sammenheng med at det i forslaget til ny finanstilsynslov foreslås å opprette en ny nemnd som skal behandle de fleste klager på vedtak fra Finanstilsynet. 

Regjeringen har foreslått lovendringer til Stortinget for norsk gjennomføring av SFTR-forordningen (EU 2015/2365) og innlemmelse i EØS-avtalen. Denne inneholder regler om verdipapirfinansieringstransaksjoner («securities financing transactions», SFT-er) og gjenbruk av sikkerheter. Ved slike transaksjoner er det en risiko for verdipapir mv. ikke kan leveres tilbake som avtalt, noe som kan koble risiko i finansmarkedene. Gjennom rapporteringsplikt til transaksjonsregistre, skal regelverket gi myndighetene informasjon om slike transaksjoner slik at risikoen kan minskes.

Regjeringen foreslår endringer i verdipapirhandelloven og verdipapirsentralloven til gjennomføring i norsk rett av DLT-forordningen ((EU) 2022/858), samt samtykke til innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen. Forordning inneholder en pilotordning for markedsinfrastrukturer basert på desentralisert registerteknologi, og åpner for en midlertidig ordning for utvikling av testing av DLT-baserte forretningsmodeller. Dette vil kunne være aktuelt for markedsinfrastrukturforetak, som verdipapirsentraler og handelsplasser i kategorien multilaterale handelsfasiliteter.

Regjeringen har foreslått endringer i hvitvaskingsloven til Stortinget. Endringene er hovedsakelig begrunnet i gjennomføringen av EUs femte hvitvaskingsdirektiv (Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/843 av 30. mai) i norsk rett, samt innlemming av femte hvitvaskingsdirektiv i EØS-avtalen.

Det som konkret foreslås, er for det første endringer som går ut på å utvide hvitvaskingsloven virkeområde til visse aktører innen kunsthandel og tilbydere av særlige tjenester for oppbevaring av kunst jf. krav i femte hvitvaskingsdirektiv. Forslaget har tidligere vært på høring. Det vil være krav til at kunsthandlerne driver ervervsmessig, og at det dreier seg om større transaksjoner over 80 000 kroner. Det er gitt forskriftshjemler for detaljerte regler om tilsynsmyndighet og gjennomføring av tilsyn.

For det annet foreslås det å legge til rette for å utarbeide en liste over stillinger og funksjoner som gir status som «politisk eksponert person» eller PEP. Også dette er en oppfølging av femte hvitvaskingsdirektiv som krever lister over stillinger og verv i Norge som anses som PEP, jf. høring om disse endringene i 2023.

For det tredje foreslås det justering av regelverket knyttet tredjeparter som brukes til å gjennomføre kundetiltak.

Regjeringen foreslår endringer i lov om register over reelle rettighetshavere § 11 til Stortinget om hvem som skal få til tilgang til registrerte opplysninger om slike reelle rettighetshavere. Pr. i dag gir loven adgang til opplysninger til «enhver». Som vi tidligere har omtalt, har EU-domstolen kommet til at dette er for vidt og i strid med GDPR/personopplysningsregelverket. I forslaget som er fremmet nå, foreslås det nokså selvfølgelig at offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven skal ha tilgang til opplysninger. Videre foreslås det at media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner skal ha lovfestet tilgang til opplysningene i slikt register. Det foreslås til slutt at bestemmelsen gis en ramme slik at det gradvis kan åpnes for innsyn fra grupper av interessenter. Vi kan visst forvente at registeret åpner for registrering etter at disse lovendringene er vedtatt.  

Vi har tidligere fulgt prosessen knyttet til AIFMD II; direktivet som endrer AIFMD (directive 2011/61/EU on alternative investment fund managers) og UCITS direktivet (directive 2009/65/EC) on undertakings for collective investment in transferable securities) – som ledd i EUs kapitalmarkedsunionpakke. Direktivteksten ble publisert 26. mars 2024 og vil tre i kraft i EU 15. april 2024. Regelverket som blant annet introduserer regler om lånefond («loan-originating AIF»), forventes å være relevant for EØS og Norge slik at tilpasninger kan forventes på sikt.

Vi har tidligere omtalt Europaparlamentets godkjennelse av endringer i eIDAS, omtalt som eIDAS 2.0. Endringene meldes nå også å være godkjent av Rådet. Den reviderte forordningen vil bli publisert i EU tidende en av de kommende ukene og trer i kraft 20 dager etter publiseringen. Forordningen vil være fullt implementert i EU innen 2026. Med tiden forventer vi også implementering i EØS og norsk rett.

Vi har tidligere omtalt prosessen rundt revisjonen av MiFIR/MiFID II. ESMA har denne uken publisert en veiledende uttalelse i tilknytning til overgangsfasen til det reviderte regelverket. MiFIR artikkel 54 (3), slik denne står etter revisjonen, forutsetter fortsatt anvendelse av de delegerte rettsaktene inntil disse også er revidert. Til tross for denne overgangsordningen, har ESMA mottatt mange henvendelser vedrørende hvilke aktuelle bestemmelser som gjelder fra datoen for ikrafttredelsen av det reviderte MiFIR. ESMA har på bakgrunn av dette lagt til grunn at offentlig veiledning derfor kan være nødvendig, spesielt hensyntatt bestemmelser som ikke ennå er nærmere spesifisert i delegerte rettsakter, i tilfeller med vesentlige forskjeller mellom MiFIR slik endret ved revisjonen (nivå 1) og gjeldende delegerte rettsakter (nivå 2), samt bestemmelser der det ikke kan forventes at nye krav på nivå 1 skal implementeres uten tilstrekkelig forberedelsestid for IT-utrustning. Uttalelsen tar blant annet for seg volumbegrensninger (doble/single), transparensregimet for kapitalinstrumenter og instrumenter som ikke er kapitalinstrumenter (equity and non-equity instruments), systematiske interne formidlere (the systematic internaliser - SIs - regime), designerte publiseringsenheter (designated publishing entities – DPEs) og rapportering.

Regjeringen har fremmet forslag til Stortinget om endringer i rettsgebyrloven. Endringene vil innebære at gebyr for behandling av sak for forliksrådet øker fra 1,1 R til 1,54 R, og gebyr for forkynning av betalingsoppfordring økes fra 0,4 R til 0,5 R. Rettsgebyret (R) er pr. 1.1.2024 kr. 1277. Endringene er foreslått å tre i kraft fra 1.7.2024.