Weekly 26/2024

Vi har tidligere omtalt de ulike elementene i Finansdepartementets samleproposisjon om endringer i finansmarkedslovgivningen og samtykke til godkjenning av fire beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter på finansmarkedsområdet. Endringer er nå vedtatt, og samtykker gitt, og innebærer blant annet følgende:

• Oppgaven som tilbudsmyndighet overføres fra Oslo Børs til Finanstilsynet.
• Verdipapirfondloven, verdipapirhandelloven og AIF-loven: Endringer som gjennomfører EØS-regler som svarer til forordning (EU) 2015/2365 om gjennomsiktighet med hensyn til verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (SFTR)
• Verdipapirhandelloven: inkorporering av EMIR Refit som endringsforordning til EMIR gjennom verdipapirhandelloven § 17-1. Det tilføyes også en ny bestemmelse i verdipapirloven § 17-8 om forholdet mellom EMIR og insolvenslovgivning, herunder dekningsloven.
• Verdipapirhandelloven og verdipapirsentralloven: Endringer som gjennomfører EØS-reglene som svarer til bla. DLT-forordningen – som setter opp en midlertidig ordning som lar markedsinfrastrukturforetak, som verdipapirsentraler og handelsplasser i kategorien multilaterale handelsfasiliteter, utvikle og teste DLT-baserte forretningsmodeller i en begrenset periode.
• Finansforetaksloven: Endringer om egnethetsvurdering ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak, hvor kriteriene justeres for å legges nærmere ordlyden i EØS-regelverket.
• Hvitvaskingsloven: Hvitvaskingslovens anvendelsesområde utvides til visse aktører i kunstbransjen (i samsvar med femte hvitvaskingsdirektiv), det legges til rette for å utarbeide en liste over stillinger og funksjoner som gir status som «politisk eksponert person», samt justering av reglene om bruk av tredjepart til å gjennomføre kundetiltak.
• Lov om register over reelle rettighetshavere: Endringer i lovens regler om innsyn i register over reelle rettighetshavere. Endringen består i å innsnevre lovens innsynsregler til det som i all hovedsak er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, offentlige myndigheter, media, sivilsamfunnsorganisasjoner, høyere utdanningsinstitusjoner, samt forskriftshjemmel til å utvide nevnte krets.
• Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2015/2365 om gjennomsiktighet for verdipapirfinansieringstransaksjoner for gjenbruk (SFTR), delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/463 som endrer SFTR, forordning (EU) 2019/834 EMIR Refit, direktiv (EU) 2018/843 femte hvitvaskingsdirektiv og forordning (EU) 2022/858 om midlertidig ordning for infrastrukturforetak basert på distribuert blokkjedeteknologi (DLT-forordningen).

Endringene trer i kraft hhv. 01.07.2024, 01.08.2024, 01.10.2024 og 01.01.2025.

Finansdepartementet har fastsatt endringer i CRR/CRD IV-forskriften (som nå skal hete CRR/CRD-forskriften for å reflektere utviklingen i EUs regelverk). Forskriften gjennomfører kapitalkravsforordningen (CRR) og kapitalkravsdirektivet (CRD) i norsk rett. Endringene gjelder for det første en nærmere regulering av pilar 2-prosessen, et forslag som ble sendt på høring i januar 2023. Disse gjelder foretaksspesifikke forhold som kan inngå i begrunnelsen for kapitalkrav i pilar 2, regler om hvordan kapitalkrav i pilar 2 skal oppfylles, og krav til kapitalkravsmargin. Det vedtas også en ny bestemmelse om styring og kontroll med renterisiko for aktiviteter utenfor handelsporteføljen. Endringene trer i kraft 1. juli 2024. Finansdepartementet har for øvrig sendt på høring et forslag om å oppheve likviditetskrav (LCR) i signifikant valuta, og heller gjøre dette til del av SREP-prosessen.

Det er fastsatt endringer i CRR/CRD-forskriften som åpner for å reduseres risikovekten for næringslån med pant i landbrukseiendom fra 100 prosent til 50 prosent. Vi har tidligere omtalt forslaget, som også har vært notifisert til ESRB og EBA. Endringen trer i kraft 30. juni 2024.

Vi har tidligere omtalt Barne- og familiedepartementets forslag om effektivisering og forenkling av gjeldsordningsprosessen. Endringene i gjeldsordningsloven er nå vedtatt, og innebærer blant annet følgende:

• Krav om egenforsøk (forsøk på en frivillig utenrettslig gjeldsordning) bortfaller.
• Lettelser i forbudet mot at gjeldsordninger ikke kan åpnes mer enn én gang.
• Innføring av en preklusjonsregel for krav fra finansforetak og foretak som driver inkassovirksomhet.
• Bortfall av den såkalte etterperioden på to år, hvilket fastsetter et grunnleggende prinsipp om at en gjeldsordning skal være et endelig oppgjør.
• En oppmykning av gjeldsordningsperioden ved sosiale forhold som får betydning for dividendeutbetalingen til kreditorene.

Vi er i skrivende stund ikke kjent med ikrafttredelse.

Vi har tidligere omtalt regjeringens forslag til Stortinget om endringer i rettsgebyrloven. Endringene er nå vedtatt, og innebærer at gebyret for behandling i saker i forliksrådet oppjusteres fra 1,1 R til 1,54 R (1 966,58), og gebyret for forkynning av betalingsoppfordring (konkursvarsel) oppjusteres fra 0,4 R til 0,5 R (638,50 kroner). Bakgrunnen for endringen er å justere gebyrene tilsvarende de gjennomsnittlige kostnadene staten har ved å produsere de respektive tjenestene i tråd med prinsippet om selvkost. Endringene trer i kraft 01.07.2024.   

Vi har lenge ventet på at registeret over reelle rettighetshavere skulle bli operativt, og nå virker det til at ventetiden er over. Fra 1. oktober 2024 skal selskaper og andre juridiske personer kunne registrere sine reelle rettighetshavere i Brønnøysundregistrene. Med dette mener man kort fortalt de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer selskapet eller den juridiske personen. Det vil være pålagt med registrering av reelle rettighetshavere senest innen 31. juli 2025.

Vi omtalte i februar Finanstilsynets tematilsyn rettet mot banker og kredittforetaks behandling av boliglånskunder med betalingsvansker og misligholdte boliglån. Tilsynet var basert på retningslinjer fra EBA, nærmere bestemt EBA/GL/2015/12, og avdekket mangler hos samtlige foretak tematilsynet dekket. EBA har nå oppdatert retningslinjene for å tilpasse til nytt nivå 1 regelverk i form av Credit Servicers Directive ((EU) 2021/2167).

EU har vedtatt sin 14. sanksjonspakke mot Russland for dens fortsatte ulovlige krig mot Ukraina. Det kommer en rekke tiltak med sanksjonspakken, som tiltak rettet mot LNG, sanksjoner rettet mot skip, ytterligere tiltak rettet mot individer og enheter, samt ytterligere tiltak for å hindre omgåelse.

For bankene i EU innføres det et forbud mot å bruke SPFS, som er Russlands svar på SWIFT. Det åpnes også for å utestenge ikke-russiske tredjestatsbanker som er tilknyttet slikt system. Det innføres videre et forbud mot transaksjoner med banker og krypto-aktiva tilbydere, i Russland og i tredjeland, som fasiliterer støtte til Russlands forsvarindustrielle base.

Forsinkelsesrenten skal fortsatt være 12,5 prosent p.a., mens kompensasjon for inndrivelseskostnader er satt til kr. 460 (ned fra kr. 470) fra 1. juli.

Finanstilsynet foreslår å utrede om overtredelse av reglene om innsidehandel også bør kunne sanksjoneres med administrative overtredelsesgebyr, på link linje med andre regler om markedsmisbruk.

EUs markedsmisbruksforordning («MAR») ble gjennomført i norsk rett med virkning fra 01.03.2021. Utviklingen har vist at det kan være formålstjenlig å kunne imøtegå de mindre alvorlige og komplekse tilfellene av overtredelse av forbudet mot innsidehandel gjennom administrative overtredelsesgebyr. Etter dagens regler kan imidlertid innsidehandel kun sanksjoneres med straff. Finanstilsynet mener sett i lys av den nyere utviklingen at spørsmålet bør vurderes på nytt, og har fått støtte av Økokrim i sin vurdering.

Bakgrunnen for vurderingen er de høye ressurskravene som stilles til både etterforskning og eventuell påtale av saker som gjelder økonomisk kriminalitet. Det fryktes at ettersom innsidehandel kun kan sanksjoneres strafferettslig, vil det økte sakstilfanget som har oppstått etter gjennomføringen av MAR i praksis kunne føre til at forbudet ikke vil kunne håndheves og følgelig svekke dets effektivitet. Hensynet til effektiv håndheving tilsier etter Finanstilsynets mening at det bør vurderes å innføre myndighet til å sanksjonere innsidehandel ved overtredelsesgebyr.